Når 700 millioner strømmere, og blir brukt av 8 millioner nettsider – men overraskende få vet hvem de er

Omtrent 700 millioner abonnenter av streaming-tjenester drar nytte av løsningen deres. Om lag 8,6 millioner nettsider, blant dem nesten tjue prosent av de ti tusen største i verden – inkludert Paypal, Wikipedia, og Tesla – bruker den åpne kildekoden de utvikler.

Likevel er det overraskende få som kjenner til Varnish Software – og enda færre som vet at selskapet egentlig er norsk. Når de tretten utviklerne i Oslo trenger en ny kollega, skulle utviklingssjef Espen Braastad ønske de var litt mer synlige.

Ti år som eget selskap

Det er ti år siden webakseleratoren Varnish Cache ble etablert som eget selskap. Prosjektet, som altså endte i selskapet Varnish Software, ble startet som et samarbeid mellom VG som kunde, Linpro med prosjektleder og utviklere, og den danske programvareutvikleren Poul Henning Kamp som arkitekt.

I dag er fortsatt webakseleratoren i utgangspunktet fri programvare, men de har også en proprietær versjon for de som vil bygge sine egne nettverk, såkalte CDN (content delivery network), eller trenger andre egenskaper som ikke er tilgjengelig i versjonen med åpen kildekode.

De har også en proprietær streaming-løsning, som altså er den som når omtrent 700 millioner abonnenter av de forskjellige streaming-leverandørene som benytter løsningen.

Selskapet har i dag hovedkvarter i Stockholm, og kontorer i London, New York, Los Angeles, Tokyo og Singapore – i tillegg til hovedkontor for utvikling i Oslo. Til sammen er de i underkant av 75 ansatte på verdensbasis.

Vanskelig å finne folk

Varnish har med andre ord ikke akkurat vokst til noe kjempekonsern i takt med hvor mange som benytter seg av løsningene deres. Men ifølge utviklingssjefen er de kontinuerlig på leting etter flere ansatte, og han merker at selskapet er mindre kjent enn man kanskje skulle tro. Ofte har ikke søkerne hørt om selskapet fra før.

– Vi bruker lang tid på å finne riktige folk, og vi synes det er vanskelig. Hadde vi vært mer synlige hadde det kanskje vært enklere, sier Braastad.

Han tror mange ville syntes det var gøy å vite at så mange millioner mennesker i verden benytter seg av det de har vært med på å lage, og mener at med så spennende løsninger bør det egentlig ikke være så vanskelig å finne folk.

– Vi har kunder som har flere tusen servere som kjører Varnish, som serverer mange terabit med data i sekundet. Det er ikke så mange andre selskaper i Norge som har tilsvarende kundebase, tror jeg.

Skrevet i C

Varnish er skrevet i C, og Braastad merker at det ikke nødvendigvis er så mye fokus på C lenger, hverken i bransjen eller på skolene. Dermed er det ofte lettere å finne seniorer som har den nødvendige C-kompetansen, og vanskeligere å finne dyktige juniorer.

– Jeg ble introdusert for utvikling C på skolen i 2003, og allerede da var Java og andre språk i ferd med å ta over fokuset i utdannelsen, forteller han.

Han ser likevel ikke bort fra at de fortsatt ville valgt C hvis de skulle startet på nytt i dag.

– C er et raskt språk, og for oss fungerer det bra. Vi har mekanismer både i utviklingsløpet og i produktet som gjør at vi fanger opp flere av de tingene de nyere språkene er gode på, forklarer utviklingssjefen.

– Vi har tusenvis av unittester og en veldig defensiv tilnærming til utvikling. Som Poul Henning (arkitekten bak Varnish, journ.anm.) sier: Som et alternativ til å kommentere i koden, så kommenterer vi med kode, altså «asserts» eller «expects», slik at hvis det skjer noe som ikke er etter hensikten så krasjer vi Varnish. Det gjør at vi får en del krasjrapporter, men vi er ikke så plaget av de svakhetene som blir løftet frem med C sammenlignet med de nyere språkene, som Rust.

Ansatte hacker

Om det er valget av språk eller en lav profil, selskapet sliter i alle fall med å få tak i nye ansatte. Ifølge Braastad får de mange søknader, men sliter med å finne de rette kandidatene, og har på et tidspunkt brukt opp mot ni måneder på å fylle én stilling.

Noen ganger kan imidlertid kandidatene dukke opp på noe uortodokse måter – for eksempel ved å hacke systemene deres.

– Vi har noen miljøer som brukes til produktdemonstrasjon. En student i USA fant en

svakhet ved hvordan vi hadde satt opp det ene miljøet, forteller Braastad.

Han forklarer at studenten kom seg inn på maskinen med blant annet kreativ bruk av C-kode i

konfigurasjonsfilene. Det var et adskilt system, så det var på ingen måte kritisk, men like

fullt kom han seg inn et sted han ikke skulle være.

– Da jeg spiste frokost den morgenen og så gjennom nattens logger, så jeg jo fort at

det var noe muffens – noen hadde vært inne. Vi kom i kontakt med personen og sendte

ham et jobbtilbud. Nå jobber han på vårt New York-kontor.