Nei, cannabis gjør deg ikke til en bedre programmerer

− Kode skrevet under påvirkning av cannabis inneholder flere feil og tok lenger tid å skrive.

Det er, kanskje ikke overraskende, konklusjonen i det som trolig er verdens første kontrollerte vitenskapelige studie av kode-kvalitet og programmerings-effektivitet under bruk av cannabis.

Fire forskere ved universitetet i Michigan USA har latt i overkant av 70 utviklere kode i to omganger, én gang edru og én gang under påvirkning.

På de enkleste oppgavene var ikke forskjellen statistisk signifikant. Jo vanskeligere oppgaver, jo større negativ effekt hadde rusmidlet. Forskerne fant heller ingen bevis for at programmererne ble mer kreative under påvirkning.

Selvrapportert kreativitet

Tidligere studier fra samme universitet har vist at mer enn hver tredje programmerer i USA har brukt cannabis mens de programmerte. Nær to av ti gjorde det minst en gang i måneden.

Mange oppga at de opplevde å bli mer kreative og dyktige problemløsere under påvirkning av cannabis. En fortelling som er lett å finne igjen i nettdiskusjoner.

Forskning på feltet har av naturlige årsaker vært basert på selvrapportering. Det er både juridiske, personvernmessige og praktiske utfordringer med denne typen studier. Nå har likevel forskere fra universitetet i Michigan gjennomført en kontrollerte studie av koding under bruk av cannabis.

Rekruttert med plakater

Selv om stoffet har blitt lovlig i flere amerikanske delstater, har mange teknologiselskap strenge anti-dop-regler. Så selv om forsøket ble gjennomført i fire ulike delstater, som alle har liberale-cannabis-lover, var personvern høyt på agendaen i forsøket.

Deltagerne ble rekruttert ved hjelp av papir-plakater i nærheten av store tek-selskap i fire store byer. Forskerne lykkes med å få tak i over 70 utviklere som fylte den litt pussige kravlista: Må være kjent med Python, ha programmeringserfaring, være over 21 år, og ha brukt cannabis i løpet av det siste året.

Deltagere fikk så løse ulike former for programmerings-oppgaver i halvannen-times økter. En dag mens de brukte, og en dag edru, i tilfeldig rekkefølge. De fikk beskjed om å ta en dose som tilsvarte det de vanligvis ville brukt mens de programmerte, eller noe de selv regnet som en mild dose.

− Målet var ikke å finne effekten per milligram av cannabis, men hvordan «vanlig» bruk påvirket programmeringen, skriver forskerne.

Saktere, og med flere feil

De som var rusa skrev mer kompleks kode, la til flere betingelser i koden uten at det hjalp til med å løse flere problemer. Mer kompleksitet gir flere muligheter for feil.

Men forskjellen var ikke så stor som man kanskje skulle tro.

På de enkleste problemene er det faktisk ingen statistisk signifikant forskjell, verken i kvalitet eller i tidsbruk. Når oppgavene ble mer kompliserte, ble forskjellen større.

I oppgavene forskerne kaller intervju-stil-problemer skrev deltagerne som var rusa saktere på tastaturet, og brukte i snitt ti prosent lenger tid på oppgavene. Det var også ti prosentpoeng nedgang i andelen som klarte de vanskeligste oppgavene.

Nedgangen i kvalitet og hastighet var like tydelig blant dem som oppga at de brukte ofte, som hos dem som brukte en gang iblant.

Skjønte det selv

Kreativitet er vanskelig å måle, men en mulighet er å se på spriket i type løsninger. Forskerne konkluderer likevel med at de ikke har funnet bevis for at cannabis gjorde noen deltagere mer kreative.

− Det viste seg også at utviklerne var gode til å vurdere egen innsats. De aller fleste ga ganske nøyaktige vurderinger av hvor godt eller dårlig de selv hadde gjort det, også under påvirkning, skriver forskerne.

Deltagerne rapporterte selv at det var vanskeligere å konsentrere seg, og at de lettere lot seg distrahere fra oppgaven mens de var rusa. Enkelte deltagere oppga likevel at de hadde mer glede av kodingen i påvirket tilstand.

Selv om cannabis påvirket prestasjonen, er forskjellen vesentlig mindre enn andre vanlige variasjoner mellom ferske utviklere, mener forskerne. De beskriver forskjellen som liten til middels.

− Ti prosent forskjell er ikke mye når vi sammenligner med andre typer variasjon, kommenterer forskerne.