Vil la deg føle flommen på kroppen

I løpet av to timer falt det rundt 150 millimeter regn over deler av København sentrum. Det er omtrent det samme som dagsrekorden for Bergen.

Ekstremregnet 2. juli 2011 kostet ikke bare flere milliarder i skadekostnader, det tok også ett liv. Så voldsomt var skybruddet at det har fått sin egen Wikipedia-side og blitt et referanseregn, et eksempel som gjerne brukes når byplanleggere og kommuner planlegger for fremtiden.

− Det er ikke så langt til København. Det kunne skjedd her også, sier landskapsarkitekt Torunn Hognestad i Sweco.

Hvordan ville det sett ut?

Sammen med Øystein Rapp, som er fagekspert på VA og overvann, og avdelingsleder Phan Åge Haugård har hun ikke bare gjort simuleringene.

Med et par VR-briller kan du, nesten, få følelsen av å stå midt i Pilestredet og se vannet stige over fortau, biler og restauranter.

Sweco har invitert Digis journalist til å teste løsningen.

Simuleringen lar oss se vannet komme fossende ned fra Bislett.

På ferden ned mot fjorden vil et regn på størrelse med København-regnet stå godt oppover veggen på Oslo Met.

Inspirert av pumpestasjon

Første gang Sweco brukte VR-briller for å vise overvann, var da de ble bedt om å regne på høyere havnivå i Tromsø.

− Så vi lagde vi en veldig fin tverrfaglig rapport, forteller Hognestad.

Som vanlig ble rapporten levert med tydelige kart, som viser hvilke bygninger og områder som blir rammet.

− Jeg syntes det var veldig dramatisk å presentere det kartet, men det var liksom ingen reaksjon, sier Hognestad.

Samtidig som hun jobbet med rapporten for Tromsø kommune, holdt kolleger i Sweco på med VR-visualisering av en pumpestasjon.

Det var da tanken slo ned.

− Kanskje vi kan bruke dette til å vise et worst case scenario. Kanskje vi kan ta med folk ut, stå på torget i Tromsø og vise ekstremhendelsen i noen briller, sier Hognestad.

− Helt vanvittig

Dagen før de skulle møte politikere og byråkrater i Tromsø, hadde de snekret sammen en enkel 3D-modell av torget, brukt simulering av havnivåstigning og fått bildene inn i brillene.

Visualiseringen var altså ikke mye mer enn et bilde i 360 grader.

Men det funket.

− Jeg har jobbet som landskapsarkitekt i 30 år. Den responstida vi fikk – den var helt vanvittig sammenlignet med å levere en rapport, sier Hognestad.

På fem minutter hadde politikerne og byråkratene den samme opplevelsen som ekspertene som utarbeider rapportene.

Nå har selskapet bygget en hakket mer kompleks modell over Pilestredet i Oslo.

Slik fungerer det

For å bygge modellen bruker de åpne data fra Kartverkets felles kartdatabase. Med bygninger og andre objekter får de opp topografien i en 3D-modell.

Bygningene vises ikke som i Google Street View, men som enkle, hvite blokker. Sammen med topografiske høydedata gir det et forenklet underlag for å simulere hvordan vannet renner på overflaten.

Neste steg er simuleringen av vannet. I simuleringsprogrammene de har tilgjengelig, kan de legge inn regndata som en tidsserie og få ut vannstrøm i form av høyde og hastighet.

Simuleringen kan ta høyde for ulik mengde regn og beregne hvordan vannet vil bevege seg i en gitt topografi.

Sweco har selv vært ute i Pilestredet og tatt bilder av bygningene. De bildene er så drapert over de hvite blokkene. Det gir en forholdsvis overbevisende 3D-modell av gata.

Så har de brukt Unreal Engine til selve visualiseringen. Der kunne de legge til biler og annet som gir litt mer realisme til modellen. Men også her er det mulig å bruke andre modeller for å gi enda mer realisme både til vannstrømmer og gjenstander.

Akkurat nå er det VR selskapet jobber med, men det er også mulig å lage enklere visninger, eller bruke AR. Da kan det bli mulig å ta med brillene hvor som helst, og legge inn vannet som et flom-lag over bildene.

− Det er opp til kundene. Får vi en bestilling på det, klarer vi det, sier Rapp.

På sikt er målet at slike simuleringer også kan brukes til å visualisere effekten av ulike tiltak. Hva skjer om man åpner en bekk i rør, legger til avløp eller setter opp et nytt hinder?

Dyrere å ikke gjøre noe

Forebygging lønner seg, mener Sweco.

− Hver krone som er investert i overvannstiltak, sparer seks kroner til fremtidige skadekostnader, sier Phan Åge Haugård og peker på en rapport fra Finans Norge.

Å ikke gjøre noe blir vesentlig dyrere for samfunnet i form av skadekostnader, mener han.

Likevel kan det være vanskelig å overbevise beslutningstakere om at investeringene er nødvendige, før uhellet er ute.

− Når man leser slike rapporter, må man aktiverere system 2-tenkingen, sier Haugård og viser til Daniel Kahnemans berømte kategorisering i Tenke fort og langsomt.

− Med klimabrillene er målet å aktivere system 1-tenkingen, som er rask, intuititiv og følelsesstyrt, sier han.

Når politikerne skal ta valg som kan få konsekvenser om hundre år, trengs begge systemene, mener han. For ansvarsområdene når det kommer til overvann er nemlig ganske fragmentert.

I Oslo kommune er det Vann- og avløpsetaten som har ansvar for rør under bakken, gjelder det vann i gatene er det Bymiljøetaten, og er det i private gatestumper, er det privatpersoner.

− Det er ingen som eier vannet, sier Hognestad.