Det er ikke tilfeldig at Thomas og Sol valgte akkurat denne skogen til dagens sopptur.

De har aldri vært her før, og har ikke kjennskap til området fra før.

Likevel er de trygge på at de ikke vil dra hjem tomhendt.

For i følge appen Bær her er området et kantarellparadis.

vibbekoding

Vibbekodet et digitalt bær- og soppkart

I stedet for å lete på måfå vil Thomas bruke data til å finne de mest lovende områdene i skogen.

Thomas Bjørnson Larsen begynte å utvikle appen i april og lanserte den i juli. I utgangspunktet skulle appen være et kart over hvor det vokser bær i Norge, men kona Sol Bjørnson Aarøy sin interesse for sopp gjorde at konseptet etter hvert ble utvidet.

Nå forutsier appen hvor det er sannsynlig å finne både bær og sopp.

Thomas og Sol har brukt sommeren på å teste ut appen. Foto: Kristin Krog Mehammer
Thomas og Sol har brukt sommeren på å teste ut appen.

Data i bunn

Det viktigste datagrunnlaget for appen er Global Biodiversity Information Facility, eller GBIF.

– GBIF er en stor internasjonal database med informasjon om hvor ulike arter er observert, forklarer Thomas.

Artsfunnene kobles med data om forholdene på stedene der de er gjort.

– Vi har satt det sammen med blant annet vær, skogtype, solforhold og terreng.

Skal du plukke blåbær nå bør du holde deg øst i landet, ifølge appen. Skjermbilde: Bær her
Skal du plukke blåbær nå bør du holde deg øst i landet, ifølge appen. Skjermbilde: Bær her

Men hvilke forhold som betyr mest, varierer fra art til art. Derfor har Thomas brukt maskinlæring til å finne mønstre i dataene.

– Modellen lærer hvilke faktorer som er viktige for de forskjellige artene, sier han.

Appen tar også hensyn til hvordan forholdene utvikler seg gjennom sesongen.

Modellen kan blant annet sammenligne årets temperatur, fuktighet og tørke med tidligere år for å vurdere om tidspunktet er godt for å finne en bestemt art.

Slik så kartet ut over det området vi plukket sopp . Skjermbilde: Bær her
Slik så kartet ut over det området vi plukket sopp . Skjermbilde: Bær her

For å komme i mål, brukte Thomas vibbekoding.

– Det er egentlig det som har gjort det mulig for meg å realisere den nå.

Men fungerer den?

I løpet av en snau halvtime finner vi

kantarell,

traktkantarell

og steinsopp.

Vi er litt seint ute for bærsesongen, men nøyer oss med to håndfuller med blåbær og tyttebær.

Appen hadde med andre ord pekt oss i riktig retning.

– Men er det ikke litt dumt å avsløre de gode stedene?

– Vi har mengder av både bær og sopp i Norge. Det går nok ikke tomt, sier Sol lattermildt.

Men finner Sol favoritten svart trompetsopp, holder hun det for seg selv.

Mens Thomas liker best å plukke bær, er det sopp som gjelder for Sol. Foto: Kristin Krog Mehammer
Mens Thomas liker best å plukke bær, er det sopp som gjelder for Sol.

Selv om appen kan vise vei til soppen, mener Sol at kunnskapen må komme først.

– Det finnes jo dødelige sopper i Norge, forklarer hun.

Derfor ville hun aldri brukt verken apper eller språkmodeller til å identifisere sopp.

– Vi mener at det skal man ha folk til å gjøre, sier Sol.

– Hvis en språkmodell skulle tatt den jobben nå, tror vi resultatet ville blitt middelmådig, og i verste fall dødelig.

Enklere å utvikle app

KI og vibbekoding har gjort det enklere å utvikle apper og det gjenspeiler seg i markedet.

– Vi får nok et overskudd av apper, tilstår Thomas.

– Samtidig gjør KI det mulig å utforske nisjer som tidligere ikke har vært lønnsomme, fortsetter han.

Men akkurat denne nisjen er vanskelig å forutsi, mener daglig leder i Norges sopp- og nyttevekstforbund, Pål Karlsen.

– Sopp er en mye mer svikefull venn som har helt andre sykluser og vekstmekanismer enn bær og planter.

Peker på uforutsigbarhet

Karlsen peker på at bær og planter gjerne kommer tilbake på de samme stedene fra år til år, mens forekomsten av sopp kan variere kraftig.

– I år har det for eksempel knapt vært steinsopp på hele Østlandet, helt uavhengig av hva kartet sier, sier han.

Pål Karlsen er daglig leder i Norges sopp- og nyttevekstforbund. Foto: Mette Randem. Foto
Pål Karlsen er daglig leder i Norges sopp- og nyttevekstforbund.

Også kantarellen kan forsvinne fra områder der den tidligere har vokst.

– Kantarell kommer ofte på samme sted i noen år før mycelet dør ut. Sånn sett gir GBIF-registreringene en retning, men de forteller ikke hele historien.

Det skyldes også hvordan artsfunnene blir registrert.

Karlsen sier at mange som kartlegger sopp først og fremst registrerer sjeldne og rødlistede arter, ikke nødvendigvis vanlig matsopp.

Gode soppsteder blir heller ikke alltid delt.

Dermed kan et område være rikt på matsopp selv om det finnes få registrerte funn der.

– Du kan helt sikkert lære mye av informasjonen der, og denne appen ser mer gjennomarbeidet ut enn mange andre, sier Karlsen.

– Men som presis veiviser til sikker soppfangst kan den være mindre egnet.

Vil utvide konseptet

Likevel fortsetter arbeidet med Bær her.

Selv om navnet ikke klinger like godt etter at sopp ble en del av konseptet, er ambisjonene blitt større.

– Jeg ser på muligheten for å inkludere flere typer sopp og andre nyttevekster, sier Thomas.

Thomas, Sol og hunden Pi foran deres kantarellfargede Tesla. Foto: Kristin Krog Mehammer
Thomas, Sol og hunden Pi foran deres kantarellfargede Tesla.

Han har også begynt å se utenfor Norge.

– Jeg ser på datasett fra andre land. Det kan gjøre modellene våre bedre her hjemme, men også åpne for at vi etter hvert kan ta appen til nabolandene.

Powered by Labrador CMS