videokonferanse

Teknologien som gjør videomøter i nettleseren mulig, er delvis norsk

Ble kjøpt av Google for ti år siden.

Google Meet er blant tjenestene som fungerer i nettleseren på grunn av teknologi som ble utviklet av norsk-svenske GIPS.
Google Meet er blant tjenestene som fungerer i nettleseren på grunn av teknologi som ble utviklet av norsk-svenske GIPS.

Denne våren er det mange som for første gang har deltatt i videomøter, enten i jobbsammenheng eller privat. Selv om mange slike tjenester har egne applikasjoner, er det gjerne minst like praktisk å bruke nettleseren, i alle fall så lenge en bruker PC.

Alle moderne nettlesere støtter i dag teknologiene som må til for å kunne gjennomføre slike videomøter, men det er ikke så lenge siden dette ikke var mulig i alle nettlesere, uten å bruke Flash eller annen proprietær pluginteknologi.

Så godt som norsk

Det hele startet hos de norsk-svenske selskapet som ble etablert i Stockholm i 1999 under navnet Global IP Sound (GIPS) av to signaliseringseksperter, nederlandske Bastiaan Kleijn og norske Roar Hagen. Hagen var teknologidirektør i selskapet fram til våren 2010. Han hadde en mastergrad i fysikk fra NTH og doktorgrad ved Chalmers tekniska högskola. Roar Hagen døde i 2016.

Roar Hagen fra den gang han var CTO i Global IP Solutions. Foto: Global IP Solutions
Roar Hagen fra den gang han var CTO i Global IP Solutions.

Selskapets opprinnelige formål var å utvikle og markedsføre teknologi som kunne løse problemer med IP-telefoni (VoIP – Voice over IP). Senere ble dette utvidet til også å omfatte blant annet videoprosesseringsprogramvare for sanntidskommunikasjon. Dette førte til at selskapet i 2007 skiftet navn til Global IP Solutions. I 2008 ble selskapet notert på Oslo Børs. Da var hovedkontoret til selskapet blitt flyttet til San Francisco.

Løsningene til selskapet må ha vært gode, for GIPS fikk etter hvert en temmelig imponerende kundeliste.

Utgangspunktet for Googles WebRTC

I mai 2010 ble det kjent at Google ønsket å kjøpe GIPS. Hovedaksjonærene i selskapet var da henholdsvis Kistefos Venture Capital AS og Kistefos Venture Capital II DA.

Teknologien som GIPS hadde utviklet, dannet grunnlaget for et prosjekt Google opprettet kort tid etter, nemlig WebRTC, som Digi.no så vidt omtalte første gang i en artikkel i 2011. Google ønsket å gjøre WebRTC til en webstandard og fikk ganske raskt støtte fra Mozilla og Opera Software.

Microsoft var mer nølende til WebRTC og foreslo en utvidet versjon av teknologien. Men i alle fall fra våren 2017 fungerte flere WebRTC-baserte tjenester, inkludert norske Appear.in (i dag Whereby), også i Edge.

Da var det bare Apple Safari som gjenstod. Denne nettleseren fikk støtte for WebRTC høsten 2017.

On2-oppkjøpet

Oppkjøpet av GIPS skjedde bare noen måneder etter at Google kjøpte On2, et selskap som utviklet og solgte videoteknologi, blant annet videokodeken VP8. Denne ble grunnlaget for WebM-prosjektet, som i tillegg til VP8 tok i bruk lydkodeken Vorbis og et Matroska-basert konteinerformat. Dette ble tilbudt royaltyfritt som et åpent videoformat.

Lenge før Microsoft og Apple begynte å støtte WebRTC, var særlig videokodeker et stridstema. Spesielt Apple og Microsoft var skeptiske til patentsituasjonen rundt VP8, mens H. 264 lenge var et ikke-tema for åpen kildekode-baserte Firefox. Høsten 2014 fikk ble Ciscos OpenH264-plugin integrert i Firefox, og noe senere samme høst ble det klart at WebRTC skulle støtte både H. 264 og VP8.

Senere kom WebM-prosjektet med den forbedrede kodeken VP9, som har blitt ytterligere forbedret med det bredt støttede AV1-prosjektet, som gjennom Alliance for Open Media støttes av nærmere femti teknologiselskaper, inkludert Apple og Microsoft.

90 prosent

Google, som denne uken feiret at det er ti år siden WebRTC og WebM kom i gang, skriver i et blogginnlegg at mer enn 90 prosent av videoene som brukes i videomøter i Chrome i dag, er kodet med VP8 eller VP9.

Siden mars i år har Google registrert at mengden av mottatte videostrømmer som Chrome-brukere har mottatt via WebRTC-baserte tjenester, har blitt 13 ganger så høy.

Powered by Labrador CMS