ERTMS (Bilde: Jernbaneverket)

KOMMENTAR: Digitalisering av samferdsel

«Derfor går digitaliseringen av samferdselssektoren så mye fortere»

Tre grunner, ifølge vår bidragsyter.

Digitaliseringen i det offentlige vokser hurtigere i samferdselsessektoren enn i noen annen sektor.

Det er tre grunner til det: Den teknologiske utviklingen, den politiske oppmerksomhet, og at resultatene er konkrete og praktiske, samt en kanskje i overkant teknologiinteressert samferdselsminister.

I tillegg har norske aktører her store muligheter for kommersiell suksess internasjonalt, og at Norge er blant de fremste både innen forskning, anvendelse og deltagelse i internasjonale standardiseringsorganiser som ETSI på dette området.

Den teknologien en  her snakker om, er sporingsteknologi, romteknologi, sensorer, maskinlæring, Internet of Things, mobilitetsløsninger, samt godt utviklede og anerkjente standarder.

Går inn i flere områder

Samtidig gir disse teknologiene svarene på mange av de politiske temaene som er sentrale i nåtid og fremtid: Et grønt skifte for mer miljøvennlig samferdsel og byutvikling, mer effektiv infrastruktur, bedre byutvikling, mer effektiv boligbygging, osv.

Men det er først og fremst fordi dette gir synlige og praktiske resultater her og nå at dette fører til kraftig vekst i digitaliseringen i denne sektoren. På ITS-Norge-konferansen nylig ble disse temaene presentert:

Den digitale værstasjon: Romteknologi og satelittkommunikasjon brukes allerede i dag til å oppdage og varsle snøskredsfare, til å få sikrere og mer miljøvennlig landing av fly, særlig småfly og helikoptere på mindre flyplasser, til overvåkning av klimaendringene i Arktis, finne mer miljøvennlig skipsruter, styre autonome (ubemannende) skip, og mer effektiv fiskeri- og oljesølovervåkning.

Den digitale jernbane: Sporings- og signalteknologi bidrar til bedre trafikkstyring, oppdagelse av hindringer eller feil på jernbanesporene slik at løsningene på problemene flyttes fra selve skinnen til tog (i fart), bedre informasjonsdeling med togpassasjerene, etc. Alt basert på den europeiske standarden ETRMS som Norge deltar aktivt i utviklingen av.

Den digitale trafikkovervåkning: Når går bussen? Hvor kan jeg parkere? Hvor er nærmeste ladested for min elbil? Hvor er det kø? Når er det lurt å dra på jobb? Hva er miljøforurensningen akkurat nå? Problemet her er ikke færre eller flere biler, men å gi et totalt informasjonsbildet for bedre planlegging av trafikkstyringen. Selvgående kjøretøy basert på bl.a. sensorteknologi er for lengst en realitet f.eks ved tilbringertjenester på enkelte flyplasser. (Dette var et så interessant tema at samferdselsministeren etter konferansen ba om et eget møte med leverandørene av denne type teknologi).

Den digitale sjøsikkerhetstjeneste: Kystverket har lenge arbeidet med digitale navigasjons- og sjøsikkerhetstjenester så som bølgevarsler og endringer i vindstyrke i et nært samarbeid med redere og havnemyndigheter, samt bidrag til å flytte godstransport over fra vei til sjø. I nær fremtid vil også selvgående godsskip og fjernstyrte ferjer bli en realitet. Igjen er dette basert på aktørenes deltagelse i internasjonale standardiseringsorganisasjoner.

Helhetlig plan

Professor Bernt A. Bremdal fra Universitet i Tromsø, viste også at grunnlaget for å lykkes er det tette samspillet mellom forskning, leverandørindustrien, offentlig sektor og internasjonalt standardiseringsarbeid.

Jernbaneverket, Avinor, Statens Vegvesen og Kystverket har nå alle levert inn sine innspill til Nasjonal Transportplan, som i hovedsak vil dreie seg om digitaliseringen av samferdselssektoren. Det blir opp til Samferdselsdepartementet å binde dette opp til en helhetlig og prioritert plan som er tilpasset politiske målsetninger om grønt skifte, bedre trafikkstyring og mer effektiv utnyttelse av teknologien for økt sikkerhet og bedre kundetjenester.

Internasjonalt samarbeid

Det er slående hvilken forskjell det er på arbeidet med digitaliseringen i denne sektoren og generelt i staten. Det er noen åpenbare grunner: Arbeid med «digitalt førstevalg» og felleskomponenter skaper jo ikke den form for begeistring, som tiltak hvor «digitaliseringen» kan gi praktiske resultater for den enkelte og for bedriftene her og nå.

Det er heller ikke IKT-folk som er driverne i denne utviklingen, men representanter for fagområdene, hvorav flere av dem deltar i internasjonalt samarbeid og standardisering.

Digitaliseringen blir derfor knyttet mye nærmere til deres faglige oppgaver i et internasjonalt fellesskap. I tillegg er det standarder som er avgjørende for utbredelsen. Bruk av disse standardene er også hjemlet i lov, slik Stortinget vedtok i november i fjor.

Større optimisme

Det betyr ikke at alt er på «skinner» - hvis jeg kan tillate meg et lite ordspill. Det gjenstår fremdeles å lage en samlet infrastruktur all trafikkinformasjon hvor data og informasjon kan flyte «sømløst» mellom etatene.

Men den teknologiske utviklingen «nedenfra», de innspill som fagetatene nå har gitt til Nasjonal Transportplan og de praktiske og synlige gevinstene av disse tiltakene som nå kan vises frem, vil kunne føre til at en slik samlet infrastruktur vil komme når neste Nasjonale Transportplan for 2018 - 2029 lanseres neste år.

Utviklingen i denne sektoren synes derfor å være mer positiv og gi grunnlag for langt større optimisme enn i andre sektorer.

Til toppen