IT-omleggingen i Nav er ikke automatisk en fiasko selv om arbeidet har fått mye pepper, med høring i Stortinget og sparket toppsjef. (Foto: Espen Zachariassen)

DIGITALSTATEN

– Du kommer ingen vei uten IT-fiaskoer

Det er ikke sikkert at Nav-moderniseringen og Flexus er teknotabber.

– Det er ikke sikkert at Moderniseringsprogrammet i Nav er en fiasko. Heller ikke billettsystemet Flexus i Oslo, mener forsker Magne Jørgensen hos Simula.

Utsagnet kom på et innspillsmøte om Digital Agenda, en møteserie som IKT Norge kjører sammen med Moderniseringsdepartementet.

På møte nummer to var spørsmålet:

Hva skal for at offentlig sektor skal lykkes med sine digitaliseringsprosjekter?

Les om den første samlingen: - Politikerne skjønner ikke bæret av teknologi

Læringseffekten

Simula-forskeren mener at konklusjonen om overvekt av mislykkede IT-prosjekter er feil. Man glemmer læringseffekten.

– Det heter seg visst at 92 prosent av alle de offentlige IT-prosjektene mislykkes, men det er et definisjonsspørsmål. Alt til rett tid til avtalt pris krever at du ikke har noe risiko for å feile. Da får du neppe noe særlig nytte av investeringen, heller, sier Jørgensen.

Hans råd er å droppe fokuset på tid, kostnad og funksjonalitet.

– Du må måle nytteverdien og gevinstene - ikke erklære noe for en fiasko på grunn av budsjettsprekk. Da ville jo OL på Lillehammer i 1994 vært en fiasko, illustrerer han.

Les også: – Staten subsidierer IKT-næringen

Tre små griser

Og for å hente ut nytteverdi, må du satse litt for å lære litt.

– De tre små grisene gjorde ikke noen god jobb med å holde ulven ute fra det første huset. Det var først det tredje huset som ble skikkelig bra. Og klarer du ikke å gå rett på hus nummer tre. På samme vis fortalte folk i Flexus-prosjektet ikke var en fiasko, sier forskeren.

Han sikter til at billett-prosjektet som ble stoppet etter store overskridelser, ikke var en fiasko ettersom det ga mye læring til å finne den løsningen som faktisk virker.

Litt bakgrunn: Flexuskort dør på mystisk vis

Ikke lær av Danmark

En helt annen utfordring, er å få ulike sektorer til å lære av hverandre. Her har de fleste mye å lære, ifølge Magne Jørgensen.

Skatteetaten har ry på seg for å få til sine IT-satsinger og har bevisst gått inn for å lære av andre.

I arbeidet Elektronisk dialoig med arbeidslivet (EDAG), lærte prosjektleder Viveca Liodden at man ikke skal gjøre som danskene.

– Der har de kjørt et lignende prosjekt og varslet næringslivet ved å sende ut flyers før oppstart. Det var ikke nok til å skape oppmerksomhet om løsningen, sier hun.

Metoden ble heller å be om innspill fra berørte og interesserte parter tidlig i prosessen.

Les mer: Skatteprosjekt under budsjett

Førstelektor Ragnvald Sannes, BI
Førstelektor Ragnvald Sannes ved Handelshøyskolen BI delte erfaringer med hovedprosjektleder for Edag-prosjektet i Skatteetaten, Viveca Liodden. Bilde: Espen Zachariassen

Tenk stort

Det er ikke til å komme bort fra at mange av de store IT-prosjektene i staten møter på problemer underveis.

Årsaken til det er nettopp at de er STORE, ifølge førstelektor Ragnvald Sannes ved Handelshøyskolen BI.

– Vi er flinke til å sette i gang megaprosjekter på små områder. Tendensen er den samme globalt - å lage store prosjekter som feiler. Likevel ser vi tegn til at offentlig sektor fortsetter å satse på de store prosjektene, sier Sannes med henvisnig til en internasjonal undersøkelse med hovedvekt på USA.

Og løsningen? Tenk enda større!

Sannes mener at staten bør se hele digitaliseringen som én stor øvelse på tvers av fagsektorene, med et samlet fokus på utnyttelse av teknologier som kognitiv computing og big data. Han ser at det finnes mye kompetanse på disse områdene i ulike fagsektorer, og som bør utnyttes sentralt.

– Så kan vi helle dele opp de enkelte IT-prosjektene i langt mindre deler enn i dag, mener han.

Les denne: Slik skal sensorer og big data ta over styring av byene

Sjefene må kunne

For å lykkes på dette nivået, må topplederne i offentlig sektor ha kompetanse på digitalisering og teknologiske prosesser og utvikling. Det var budskapet fra både forskere, IT-leverandører og de statlige IT-prosjektlederne selv, som deltok på samlingen hos KMD og IKT NOrge.

– Blant annet må de forstå disrupsjon - klare å tenke helt nye forretningsmetoder og utnytte dette, sier Sannes.

Et annet tips er å unngå den vante prosjektmetoden med å spesifisere, bestille og få levert, såkalt fossefall.

– Kjør smidig metode med hyppige leveranser underveis på funksjoner virker og kan prøves ut i organisasjonen.  Og vær en it-kompetent kunde med stor evne og vilje til å involvere seg, anbefaler Magne Jørgensen.

Les også: Deler av smidig metode er gått ut på dato

Til toppen