EU-kommisjonen forsøker å tilpasse opphavsretten til det 21. århundret, men langt fra alle er fornøyde med det første utkastet. (Bilde: Flickr/Bobby Hidy, Wikipedia, digi.no (montasje))

Copyright i Europa

EU foreslår modernisert copyright på nett

– Et tilbakeskritt, sier kritikere

EU-kommisjonen la i går fram et forslag om å modernisere opphavsretten i Europa, hvor det overordnede målet er at europeisk kultur både skal kunne blomstre og sirkuleres, også på tvers av landegrensene. Det er spesielt mulighetene internett gir, på godt og vondt, som nå skal tas bedre hensyn til i copyrightlovverket. 

De siste årene har det i Europa vært mange konflikter på grunn av regler for opphavsrett som ikke dekker dagens behov. Norge, som EØS-medlem, vil trolig bli sterkt berørt av dette.

Flere av forslagene blir møtt med kritikk, enten fordi de går for langt, for kort eller tar minst ett skritt tilbake.

Les også: EU gir opp forbudet mot geo-blokkering

Tre hovedpilarer

I gårsdagens kunngjøring ble det presentert tre prioriterte hovedområder. Det ene handler om hvordan innbyggere av EU-land i større grad skal kunne få tilgang til innhold som gjøres tilgjengelig av strømmetjenester i andre EU-land. Først og fremst foreslår kommisjonen at det skal gjøres enklere for kringkastere å få autorisasjonen de behøver fra rettighetshavere for å overføre tv-programmer til andre EU-land via internett, uten å måtte forhandle direkte hver individuelle rettighetshaver. 

I stedet skal lisensieringen gjøres gjennom kollektive administrasjonsorganisasjoner som representerer rettighetsholderne. Det foreslås også at medlemsstatene oppretter egne forhandlingsorganer som kan bidra til å bidra til at forhandlingene ender med avtaler.

Det andre hovedområdet handler om unntak fra dagens copyright-restriksjoner.

Dette foreslås gjelde blant annet materiale som brukes som illustrasjoner i digitale undervisningsverktøy og nettbaserte kurs som er tilgjengelig over landegrensene i EU, digital bevaring som kulturarvinstitusjoner gjør av opphavsrettsbeskyttede verk, samt sikring av at opphavsrett ikke hindrer at blant annet blinde får tilgang til kopier i et egnet format. 

Også i Norge: Regjeringen sender ny åndsverklov på høring

Delt innhold

Det tredje hovedområdet handler om mulighetene rettighetshavere har til å forhandle om, og å motta godtgjørelse for, andres bruk av deres innhold. Dette gjelder dels gjennom tjenester hvor brukerne laster opp og deler innhold, som YouTube og sosiale medier. Men også deling av «nyhetssnutter» fra nettaviser i tredjeparts nyhetstjenester eller sosiale medier. 

I det foreslåtte direktivet tvinges disse aktørene til å informere forfattere og utøvere om fortjenesten som gjøres på med utgangspunkt i rettighetshaveres verk, slik at disse kan få en rimelig andel når godtgjørelse forhandles. 

Les også: Google kan bli tvunget av EU til å betale nyhetsmedier

Google misliker det meste, men ikke alt

Ikke overraskende er Google blant dem som står først i rekken med kritikere. En rekke av selskapet tjenester, inkludert Google News og nevnte YouTube, er basert på innhold som andre har rettighetene til. Det er Google som i størst grad har vært i strid med europeiske rettighetshavere det siste tiåret.

Det betyr ikke at Google er negative til alt som foreslår. Blant annet skriver Caroline Atkinson, visepresident for global policy hos Google, at selskapet er fornøyd med forslaget om mer åpenhet og deling av data til artister og rettighetshavere, noe Atkinson beskriver som et viktig skritt for å bygge en mer rettferdig og effektiv copyrightmarkedsplass. 

Hun skriver videre at Google er beroliget over at EU-kommisjonen anerkjenner teknologier for innholdsadministrasjon, slik YouTube bruker, for å håndtere uautorisert bruk av beskyttet innhold. 

– Men det er også foruroligende elementer, gitt at weben avhenger av brukernes mulighet til å dele innhold. Dagens forslag går på at verk, inkludert tekst, video, bilder og annet, må bli filtrert av nettjenestene. Dette vil raskt gjøre internett til et sted hvor alt som lastes opp til weben må klareres av advokater før det kan finne et publikum, skriver Atkinson.

Men han skriver at under dagens gjeldende direktiv er ikke tjenestene forpliktet til proaktiv overvåkning av det brukerne laster opp, men må gripe inn når de blir varslet om krenkelser. 

Når det gjelder forslaget om at Google og andre skal måtte betale for å vise korte utdrag fra nyhetsartikler, for eksempel i Google News, har det allerede vist seg å være mislykket i land som Spania og Tyskland. 

Google mener at selskapet gjennom dagens ordninger bidrar til verdifull trafikk til å nettavisen, og at YouTube Content ID-teknologien sikrer copyrighthåndhevelsen på videotjenesten på en svært god måte. 

Men Google er selvfølgelig en part i saken, og motpartene ikke nødvendigvis enige. 

Resultatet av Google News-stenging: Brått fall i nettavis-trafikken

Ikke den reformen som behøves

En annen aktør som i langt mindre grad er involvert i copyrightmarkedet, men som i mange år har vært en viktig forkjemper for åpenhet på internett, er Mozilla. 

Heller ikke Mozilla virker imponert over det EU-kommisjonen nå har foreslått. 

Denelle Dixon-Thayer, som er juss- og forretningssjef hos Mozilla, skriver i et blogginnlegg at det som nå har kommet fra Brussel, er nedslående. 

– Forslaget er mer en tilbakegang enn den reformen vi behøver for å støtte europeiske internettbrukere og næringsliv, skriver Dixon-Thayer. 

Selv om forslaget inkluderer noen svært nødvendige sentrale unntak, mener Mozilla at disse er altfor begrensede. Blant annet er bruksområder som panorama, parodi og remiksing blitt utelatt. 

– Uten robuste unntak og framtidssikrede bestemmelser som gir fleksibilitet, vil opphavsrettsloven fortsette med å dempe innovasjonen og eksperimenteringen, skriver Dixon-Thayer.

Om forslaget om at nettaviser skal kunne kreve penger for bruken av nyhetssnutter, noe Mozilla kaller for «snippet tax», skriver Dixon-Thayer at dette bare vil bidra til å redusere den frie flyten av kunnskap, forringe konkurransen og hindre små og mellomstore aktører. 

– Dette kan for eksempel føre til at bloggere som lenker til andre nettsteder må betale nye og unødvendige avgifter for retten til å rette ytterligere trafikk til eksisterende nettsteder, selv om bruken av snutten er til fordel for begge sider, skriver hun.

Mozilla mener at flere av de foreslåtte kravene også vil skape barrierer som hindrer både oppstartsselskaper, uavhengige utviklere, skapere og artister med i det hele tatt å komme i gang. Stiftelsen mener forslaget retter et slag mot internett som en driver for økonomisk vekst og innovasjon.

Ga opp eksperimentet: Blokkerte Google, trafikken stupte

Historisk viktig

Men det nye direktivforslaget har også tilhengere, inkludert de største, europeiske organisasjonene for utgivere av aviser og magasiner, EMMA, ENPA, EPC og NME. 

– Introduksjonen av en utgivers rettighet på EU-nivå, er et nødvendig og historisk viktig skritt for å garantere mediemangfold som et essensielt grunnlag for meningsfrihet og demokrati i den digitale verdenen, heter det i en felles pressemelding fra de nevnte organisasjonene. 

– Kommisjonens forslag tar hensyn til den utilfredsstillende situasjonen hvor høykvalitets innhold produsert av pressen bidrar til suksessen til mange nettbaserte plattformer som ikke kommer med noen betydelig bidrag til innholdet, samtidig som at utgiverne ikke får noen passende andel av verdiene som skapes, heter det videre.

European Publishers Council (EPC) kom i går også med et skriv hvor rådet forsøke å avkrefte det som omtales som myter knyttet til hva avisorganisasjonene krever.

Bruker milliarder på europeisk presse: Google søker nye venner

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)
Til toppen