Forslaget til Statsbudsjett for 2017 vekker både jubel og skuffelse i IT-bransjen. Mest fornøyd er IKT-Norge med bedre vilkår for datasentervirksomhet. (Bilde: Marius Jørgenrud)

Statsbudsjettet 2017

– Fantastisk for norske datasentre, men dårlig for kommunene

Bransjen jubler, men rister også på hodet av regjeringens forslag.

Regjeringen foreslår å bevilge 1,2 milliarder kroner til nye IKT- og digitaliseringstiltak i sitt forslag til statsbudsjett for neste år, som ble lagt fram i dag.

Modernisering og opprusting av IT-systemene i Nav (440 millioner), åtte nye IKT-prosjekt i politi, domstol og justissektoren (356,5 millioner) og starten på bytte av IT-løsningene til Brønnøysundregistrene (172 millioner) er postene som til sammen spiser opp mesteparten av «digitaliseringsmilliarden».

LES DENNE: Brønnøysundregistrene er en sårbar spagetti - må ruste opp for 1,2 mrd

– Digitaliseringsmilliarden skal bidra til en mer effektiv og åpen forvaltning og gode og brukerrettede tjenester til innbyggerne og næringsliv, uttaler kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H).

Billigere strøm til flere norske datasentre

Så foreslår regjeringen noe som får IKT-Norge til virkelig å juble.

Vilkåret for å nyte godt av redusert elavgift på 0,48 per KWh for store datasentre endres.

Nå skal også mindre aktører få billigere strøm, ved at særregelen skal gjelde datasentre med uttak over 0,5 MW, ikke bare 5 MW som nå.

– Det betyr en hel masse for norske datasentre og muligheten til å tiltrekke datasentervirksomhet til Norge. Dette betyr at vi kan skape en næring rundt det, jubler Heidi Austlid i bransjeorganisasjonen IKT-Norge overfor digi.no.

Knut Molaug som er adm.dir i Green Mountain, som har datasentre på Rennesøy og Rjukan, er minst like fornøyd.

 – Dette er fantastisk viktig. Hvis grensa hadde ligget på uttak over 5 MW ville det nesten vært umulig å starte nytt datasenter i Norge, fordi det ville vært en så ekstrem kostnadsforskjell mellom de etablerte og de som ønsker å starte virksomhet. Å senke vilkåret til uttak over 0,5 MW gjør at du kan få en konkurransedynamikk i markedet, som ikke stiller krav om at det bare skal være for giganter, sier Molaug til digi.no.

LES OGSÅ: Facebook legger nytt kjempeanlegg til Danmark

Litt mer til lønnsomme IT-prosjekter

Regjeringen forslår også å utvide ordningen med delfinansiering av små- og mellomstore IT-prosjekter i staten.

Den såkalte medfinansieringsordningen kan, som digi.no har påpekt, gi ekstreme avkastninger med et potensial på mange milliarder spart, og det med små investeringer.

I budsjettforslaget fra regjeringen økes rammen beskjedent fra 105 millioner kroner i år til 112,5 millioner kroner neste år.

Disse pengene må statlig virksomhet søke om i form av tilskudd til IT-prosjekter, som ellers ikke ville sett dagens lys. Prosjektene må ha en realiseringsplan med gevinster, der de beste og mest lønnsomme prosjektene plukkes ut av IT-direktoratet (Difi) – etter en søknadsrunde.

Staten går inn med opptil halve kostnaden, lønn inkludert, oppad begrenset til 15 millioner kroner per prosjekt. Erfaringen så langt er at interessen er langt større enn rammene, slik at mange har ikke nådd fram med sine søknader.

– Dårlig for kommunene

At regjeringen bare øker medfinanseringspotten med 7,5 millioner kroner tas imot med skuffelse hos IKT-Norge, når tidlige erfaringer tross alt har pekt på milliardgevinster.

Enda verre mener bransjeorganisasjonen det er at ordningen ikke utvides til å gjelde også kommunal sektor.

– Det er ikke bra at ordningen ikke omfatter kommunene. Spesielt kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har hauset opp ordningen som noe som faktisk lykkes. Jeg hadde forventet at det ble lagt mange flere friske millioner på bordet. Posten burde vært tidoblet. Hvis regjeringen skal nå sine visjoner fra Digital Agenda og fjerne hindre for digitaliseringen, så er medfinansieringsordningen verktøyet for å få det til. Dette var sjansen regjeringen hadde til å levere på dette, det var kanskje det siste budsjettet der de faktisk kunne bevise at man ønsket å gjøre et stort løft, sier en skuffet IKT-Norge-leder Heidi Austlid.

Ny digital felleskomponent i Altinn

Allerede i en budsjettlekkasje varslet kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) penger til utvikling av en ny digital felleskomponent døpt BYGG. Denne skal ligge under Altinn-plattformen.

Under mottoet om å fjerne tidstyver og unødvendig byråkrati blir dette en statlig IT-løsning for digital søknad- og saksbehandling for byggesaker.

Det blir avsatt 6 millioner kroner på neste års budsjett til utviklingsarbeidet. Senere skal det gradvis komme mer funksjonalitet. Totalt over de neste fire årene er løsningen estimert å koste 37,9 millioner kroner.

Selv om investeringen er beskjeden pekes det på et stort gevinstpotensial, som samlet for kommunal sektor og byggenæringen er beregnet til å være på 2,5 milliarder kroner over en 15-årsperiode.

Diverse

Til slutt noen andre IT-relaterte satsinger som regjeringen lekket allerede før statsbudsjettet ble presentert i dag:

Syv millioner kroner til PST for å styrke kampen mot digital spionasje, ifølge P4.

28 millioner kroner til fulldigitalisering av domstolene, meldte Stavanger Aftenblad. De samlede kostnadene til dette over seks år er beregnet til rundt 200 millioner kroner. Det settes i tillegg av 26 millioner kroner til bedre digital kommunikasjonen mellom domstolene, politi, påtalemyndighet og Kriminalomsorgen.

50 millioner kroner er avsatt til oppstart av Norske helsearkiv på Tynset, ifølge Østlendingen. Det skal føres opp et bygg på 3.000 m2 med ferdigstillelse i 2019. Hensikten er mottak, digitalisering, bevaring og formidling av pasientjournaler. Et tilhørende papirarkiv skal oppbevares i Mo i Rana. Hele investeringen i Norsk helsearkiv på Tynset og i Mo i Rana er anslått å koste 490 millioner kroner, skrev avisen.

På forhånd har regjeringen også varslet økt innsats mot digital spionasje.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)
Til toppen