Håkon Wium Lie er entusiastisk foran ekspedisjonen som skal med bringe ham og resten av mannskapet på de to Kon-Tiki2-flåtene fra Sør-Amerika til Polynesia. Her viser han fram en av enhetene som skal brukes for å kommunisere mellom flåtene. (Bilde: Harald Brombach)

Kon-Tiki2

Kon-Tiki2 blir stappet med norsk teknologi

Håkon Wium Lie legger ikke ut på langtur uten duppeditter.

HORTEN (digi.no): Når Håkon Wium Lie og resten av mannskapet under Kon-Tiki2-ekspedisjonen seiler ut fra Peru med to balsaflåter den 1. november i år, har de med seg mye teknologisk utstyr som var helt utenkelig under den opprinnelige ekspedisjonen i 1947. Mye av dette utstyret er norskutviklet og lånes ut av Kongsberg Maritime.

Digi.no fikk være med da Wium Lie, som til vanlig er teknologidirektør i Opera Software, besøkte Kongsberg Maritime Subsea i Horten i forrige uke for å teste og hente utstyret.

Les mer om selve ekspedisjonen her: Håkon Wium Lie blir eventyrer

Havforskning

Ekspedisjonen handler ikke bare om å komme seg til Påskeøya. Under seilasen skal det også gjøres mye forskning, blant annet registrering av dyreliv og ulike sjikt i havet. Dette arbeidet skal ledes av oseanografen Cecilie Mauritzen, og da digi.no ankom Kongsberg Maritime var Mauritzen og Wium Lie allerede i full gang med å bli opplært i hvordan flåtenes to ulike sonarer, kan brukes.

Selv om sonarene ikke skal brukes kontinuerlig, er det relativt store datamengder som må lagres. Sonarene vil være koblet til en ekstra solid, bærbar pc. Dataene, som også inkluderer nøyaktig tidspunkt og posisjon, vil bli lagret på eksterne harddisker som må bli byttet når de blir fulle.

Posisjonen mottas fra Seanav, et produkt fra Kongsberg Seatex i Trondheim. Produktsjef Erlend Vågsholm forteller til digi.no at dette er et produkt som er utstyrt med doble GPS-antenner, og som kan fortelle om flåtens posisjon, fart og heading (kurs).

Leste du denne? 20 selskaper norske IT-studenter helst vil jobbe for 

«Flåtenett»

Kommunikasjonen mellom de to flåtene skal blant annet kunne skje ved hjelp av Maritime Broadband Radio (MBR), en trådløs bredbåndsteknologi med rekkevidde på opptil 50 kilometer.

Det er Kongsberg Seatex som leverer også disse enhetene, en mobilutgave som heter MBR 144. Disse bruker 5 GHz-frekvensbåndet og skal kunne levere datastrømmer med kort forsinkelse og båndbredde på opptil 15 megabit per sekund.

MBR-enheten kan kobles direkte til for eksempel en pc via Ethernet. På bildene i saken er enheten merket med Seatrack, men dette har sin forklaring.

– Vi har brukt et Seatrack-hus akkurat for denne jobben siden vi behøvde et vanntett hus for akkurat denne modellen raskt, opplyser Vågsholm. Seatex ble først involvert i prosessen nå i høst.

Kjetil Dahl Knutsen i Kongsberg Maritime og Håkon Wium Lie.
Kjetil Dahl Knutsen i Kongsberg Maritime Subsea med en GPS-antenne og Håkon Wium Lie med MBR 144-enheten som er pakket inn i huset til et ganske annet produkt. Bilde: H.Brombach

Les også: I Longyearbyen har alle fibernett 

Sporing

Flåtene skal også være utstyrt med en AIS 300-enhet fra Seatex. AIS (Automatic Identification System) er et system for identifisering og lokalisering av skip. Mange kjenner tjenesten og mobilappen MarineTraffic, hvor man kan se posisjonen, farten og kursen til skip og båter over hele verden. Det hele er basert på nettopp AIS-data.

I utgangspunktet er AIS begrenset til rekkevidden av VHF-radio, men det gjelder ikke AIS-enheten som benyttes ombord i flåtene.

– AIS 300 støtter det nye formatet for AIS frekvenser for satellitt. Da kan vi på land følge med posisjonen til flåtene. Det er både informativ og nyttig med tanke på sikkerhet, sier Vågsholm.

– Dette er norsk teknologi fra ende til annen. Vi i Trondheim har laget produktet på båten, samt AIS-payloaden i satellittene. Dataene går fra flåtene, via satellitt, til Kystverkets server, forteller han.

Posisjonen til flåtene skal på denne måten kunne følges på nettstedet til ekspedisjonen.

– Det er kjempekult at alt er norskprodusert, sier Wium Lie.

Nå i høst: Installerte nytt AIS-system - to dager senere reddet det fem liv (TU.no) 

2,4 kilobit/s

Han legger dog til at ekspedisjonen også skal ha med seg Iridium-basert satellittkommunikasjon, både til telefoni og data.

– Enheten lager et WiFi-nettverk som pc-er og mobiler kan kobles til. Men båndbredden er begrenset til 2,4 kilobit per sekund. Derfor trenger vi Operas komprimeringsløsninger, forklarer han.

– Jeg frykter at turen ikke blir det avbruddet fra teknologi som man kanskje trenger etter 35 års fascinasjon for bokser.

Med ombord på flåtene har ekspedisjonen også utstyr fra NIVA og NTNU.

Kongsberg Seatex AIS 300.
Koffert med en slik AIS 300-enhet fra Kongsberg Seatex som hver av flåtene skal være utstyrt med. Klumpen nede til venstre er den minste av de to antennene. Bilde: H.Brombach

Les også: Kan «big data» hindre flystyrt? 

Strømforsyning

Man skulle tro at det ute på havet vil være vanskelig å skaffe nok strøm til alt dette på en primitiv flåte. Men faktisk har man enda større utfordringer enn som så.

Wium Lie forklarer at strømmen skaffes fra et solcelleanlegg på 600 watt. Det fungerer nødvendigvis bare når solen er oppe. Samtidig har man ombord både flere strømkrevende pumper og ikke minst en vinsj som alene trekker 900 watt.

Wium Lie nevner i forbifarten, og muligens halvt på spøk, noe om sykkeldrevne generatorer. Men han understreker samtidig at ikke alt dette er helt på plass ennå.

Den første delen av ekspedisjonen, fra Peru til Påskeøya, er ventet å ta seks uker. Da vil mannskapene bli erstattet, før flåtene seiles til Chile.

AIS ikke risikofritt: Fritt fram for terror og sjørøveri 

Til toppen