Christine Korme, direktør med ansvar for digitalisering og fornying, Abelia. (Bilde: Abelia pressefoto)

Når staten knuser markeder

Markedet skal ikke ha enerett på å utvikle tjenester for offentlig sektor, men staten bør ikke ødelegge allerede eksisterende markeder, mener Abelia.

I et debattinnlegg hos Digi.no skriver Christer Gundersen i Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) at markedsmonopoler ikke er noen god løsning i offentlig sektor. Han mener det er uheldig å bruke privat næringsliv så lenge det bare er et fåtall leverandører som kan levere tjenesten til det offentlige.

Utgangspunktet for kommentaren er vår kritikk av at staten vurderer å utvikle et system for elektronisk helsekort for gravide, til tross for at det finnes en løsning i markedet som har vist gode resultater i Finland. Kanskje finnes det også andre løsninger? Hovedpoenget er at staten må undersøke dette før de velger å utvikle egne løsninger. Det er unødvendig sløsing med offentlige penger å utvikle løsninger markedet allerede har utviklet. 

Diskusjonen rundt elektronisk helsekort for gravide er bare ett eksempel på et problem som er langt større. En undersøkelse vi har gjort blant Abelias medlemmer viser at 6 av 10 bedrifter mener staten påvirker deres markeder negativt. Utfordringene mot markedet oppstår når staten opptrer med altfor mange hatter på. Særlig krevende er det når staten opptrer som konkurrent i et velfungerende marked, og benytter regulator- eller tilsynsrollen til å svekke konkurransen og favorisere egne løsninger.

På denne måten blir staten et hinder for innovasjon og næringsutvikling. Vi mener derfor det er behov for en overordnet og prinsipiell avklaring av statens ulike roller overfor og i markedet. Vi trenger klare grenser for hva statens kjernevirksomhet skal være.

Vi trenger vekst i kunnskapsbaserte næringer

Skal Norge lykkes med å bevege seg fra en ressursøkonomi til en kunnskapsøkonomi må veksten i verdiskaping og nye arbeidsplasser skje i nye kunnskapsbaserte næringer. Hvordan staten utøver sine ulike roller og anskaffer produkter og tjenester har stor betydning for hvordan vi øker verdiskapingen her i landet. Når næringslivet utvikler løsninger, tjenester og produkter for det offentlige, vil bedriftene også være attraktive for kunder i andre markeder, ikke minst internasjonalt. Når staten utvikler løsningene selv, forsvinner potensialet for eksport og verdiskaping.

Norge har den største andelen offentlige ansatte i OECD-området – med ca. 35 prosent av arbeidsstyrken. Det er dyrt og lite bærekraftig. Hvis staten hadde brukt sine enorme innkjøpsmakt til å være en god og innovativ innkjøper, ville vi hatt langt flere leverandører som Csam og unngått monopoler i markedet. At det eksisterer tilnærmet markedsmonopoler er ingen god begrunnelse for å utvikle løsninger selv. Det er omtrent som å opprette sitt eget offentlige laboratorium for utvikling av coladrikker fordi Coca Cola har så stor markedsandel.

Misforstå oss rett: Vi har ikke noe imot utvikling i statlige organer, men staten må bruke det åpne markedet der en kost/nytte-analyse viser at det er hensiktsmessig. Det er det ofte.

Tilnærmet monopol på digitale læremidler

Et annet eksempel på at det offentlige hemmer og ikke fremmer næringsutvikling er Gundersens egen arbeidsgiver NDLA, som utvikler og formidle digitale læremidler. Innretningen av NDLA har medført et tilnærmet offentlig monopol på digitale læremidler i den videregående skolen, og nå vil man ha en lignende ordning i grunnskolen. Resultatet er at en rekke norske selskaper innen læringsteknologi ikke har noe marked i Norge.

Det største problemet med NDLA er at de egentlig ikke driver med læringsteknologi. I all hovedsak er det snakk om digitaliserte kortversjoner av papirbøker, og det befinner seg lysår fra de kraftige og pedagogiske systemer for læringsanalyse og spillbasert læring som blir utviklet av både norske og internasjonale selskaper.

I stedet for å få et velfungerende marked som leverer de beste og mest innovative læremidlene til norske elever, har vi en offentlig monopolaktør som forsyner seg grovt i et voksende marked. Det skjer samtidig som Norge faller stadig lenger ned på OECDs statistikker for digitale ferdigheter. Årsak: Vi bruker dårlige digitale læremidler eller vi bruker dem feil. 

Dersom norske pedagoger og helsepersonell skal ha et reelle valg av gode løsninger innen helse- og læringsteknologi, er vi avhengig av fri konkurranse og flere leverandører. Mangfold blant leverandører følger naturlig av økt etterspørsel. Hvis ingen får oppdrag fra det offentlige på offentlige tjenester innen helse og skole, blir tilbudet på samme måte mer snevert og mindre innovativt.

Har du fått med deg hele debatten?

Kommentarer (8)

Kommentarer (8)
Til toppen