Bør Sandefjord selge bredbåndsselskapet?

Vurderingen kommunepolitikerne i Sandefjord skal gjøre denne våren, handler litt om hva de tror er mest sikkert de neste 10-30 årene: Avkastning fra fiberselskapets drift eller fra sparing av pengene fra et salg.

Men først må politikerne ta et valg om sitt syn på hvem som bør eie et kommunikasjonsnett, som de fleste nok rangerer som like viktig som vann-, strøm- og kloakknett. Den 25. mai avgjør kommunestyret om salgsprosessen skal fortsette.

Fibernettet til Sandefjord bredbånd når i dag fram til mesteparten av det som var Sandefjord kommune før sammenslåingen med nabokommunene. Målt mot de i overkant av 30.000 husstandene i storkommunen, har Sandefjord bredbånd 59 prosent dekningsgrad, ifølge en rapport fra Analysys Mason. Og der selskapet faktisk har fiber i gata, er det 71 prosent som har bredbåndstjenester fra Sandefjord bredbånd.

Sandefjord bredbånd har i dag 16.000 fiberabonnenter, som betaler i snitt 867 kroner per måned. Inntjening før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger (ebitda) er på 57 millioner kroner og investeringene på nær 22 millioner kroner i 2022.

Analysys Mason viser i sin analyse av Sandefjord bredbånd til andre nylige salg av bredbåndsselskaper rundt om i verden. Sola bredbånd er det siste eksempelet. Der oppnådde de en pris på 58.000 kroner per kunde. Telenor fiber oppnådde 96.000 per kunde, men der er det et 130.000 kilometer langt transportfibernett inkludert. At Vitnett kun oppnådde 39.000 kroner per kunde forklares med lave marginer fordi selskapet er lite og at 15 prosent av kundebasen får bredbånd via radioløsninger. Salget av Get til Telia priset hver kunde til 62.000 kroner. Konklusjonen er at Sandefjord bredbånd bør være verdt mellom 55.000 og 60.000 kroner per aktive kunde.

Sammenlikner fond og aksjeutbytte

Kommunedirektør Bjørn Gudbjørgsrud har skrevet en vurdering til kommunepolitikerne der han sammenlikner inntektene fra fortsatt eierskap av bredbåndsselskapet med inntektene fra sparing i fond, etter mønster fra andre store pengebinger i Norge, eksempelvis Oljefondet.

Konklusjonen er interessant, for der skriver han at sammenlikningen viser at det forventes noe lavere bidrag til kommuneøkonomien ved sparing i fond, enn fortsatt eierskap og utbytter fra Sandefjord bredbånd AS. Likevel anbefaler han salg, fordi han vurderer at det gir en mer forutsigbar påvirkning for kommuneøkonomien på lang sikt enn å være avhengig av utbyttekapasiteten i bredbåndsselskapet.

Om kommunepolitikerne ikke ser noe prinsipp i å eie kritisk infrastruktur som fiber, handler salgsvurderingen dermed om en risikovurdering. Verden er litt mer uforutsigbar enn for noen få år siden. Krigen i Ukraina har ført til turbulens på børsene, til gavn for noen og tap for andre.

Infrastruktur og investorer

Og nettopp usikkerheten i økonomien bidrar til at flere investorer de siste tiårene har kastet blikket på infrastruktur, blant annet mobilnett og fibernett.

Uansett hvordan det går med verden for øvrig, trengs kommunikasjon, og mens kundene strømmer TV-innhold inn i stua, strømmer inntektene hver måned forutsigbart inn fra kundene til infrastrukturselskapene. I Sandefjord bredbånds tilfelle strømmer det inn i underkant av 14 millioner kroner hver måned. Den samme vurderingen bør nødvendigvis en langsiktig aktør som kommunen ha i mente når avgjørelsen om et eventuelt salg skal tas.

Heller ikke fiberselskaper er helt uten utfordringer i horisonten. Det er mye som taler for at det vil bli konkurranse om tjenestene i de fleste fibernett når ny teleregulering kommer på plass. Økt konkurranse pleier å bety enten lavere priser på tjenestene til kundene eller bedre tjenester, eller begge deler. Uansett er dette en mulig trussel for driftsresultatet til bredbåndsselskapet på sikt, som Analysys Mason anslår vil ha en bruttomargin på 59 prosent i 2023.

Analytikerne mener for øvrig at bruttomarginen vil øke med tre prosentpoeng fra og med 2025, til tross for forventninger om økt konkurranse.