analyse

Er du villig til å se ut som en dust?

Apple-brillene kan være de første som bryter den sosiale veggen.

Kan Apple få deg til å gå med slike briller blant folk?
Kan Apple få deg til å gå med slike briller blant folk?

ANALYSE: Mandag lanserte Apple omsider sine egne VR/AR-briller, som ryktene har svirret om i årevis. Apple Vision Pro kommer på markedet neste år, med en ellevill prislapp på over 40.000 kroner.

Som vanlig kommer selskapet seint, men godt inn i et etablert marked. Og igjen er det så gjennomført lekkert designet at konkurrentene umiddelbart framstår som fullstendig gammeldagse. Men er dette nok til å framtvinge det endelige gjennombruddet for smarte briller?

Apple kaller konseptet for «spatial computing», et allerede etablert begrep som beveger seg langt inn på det som Facebook og stadig flere kaller Metaverse. Altså en verden der den digitale og fysiske virkeligheten smelter sammen gjennom ulike plattformer. Vi kan også si at Apple nå har lansert XR-briller, en slags blanding av AR for augmented reality (digitale lag over virkeligheten) og VR (en fullstendig virtuell virkelighet). Disse brillene gjør nemlig begge deler, med et lite hjul som lar deg sømløst bytte miljø fra rommet rundt deg til et helt omsluttende VR-miljø.

Bytt ut virkeligheten

Hvis du fulgte med på den sedvanlig panegyriske presentasjonen fra Apple-hovedkvarteret mandag kveld, fikk du et innblikk i en futuristisk framtid som plutselig er kommet veldig nært. Hva med et virtuelt TV-apparat i stua? Trenger du en 50-tommers TV, eller kanskje 100 tommer? 200 tommer? Det er bare å velge. Sitter du i en trang leilighet eller litt for tett på hundrevis av passasjerer på vei til jobb? Bytt ut alt med den flotteste naturen du kan tenke deg, med lyder som gir deg hvilepulsen tilbake. Det meste framstår som flate 2D-objekter i et miljø som er i full 3D - enten det er den fysiske eller virtuelle virkeligheten som omslutter deg. Noen kaller det 2,5D.

Slik så det ut på bussen min i dag morges. Hva med å bytte ut denne utsikten med vakker natur? Foto: Eirik Helland Urke
Slik så det ut på bussen min i dag morges. Hva med å bytte ut denne utsikten med vakker natur?

For sju-åtte år siden kom den hittil siste VR-bølgen, sparket i gang av Oculus, som klarte å lage briller som faktisk fungerte til å vise fram en omsluttende virkelighet i 360 grader. Skjermen var dårlig, brukervennligheten elendig og bruksområdene svært begrenset. Men det ble gnisten som førte til en lang rekke produktlanseringer og en helt ny form for samspill mellom menneske og maskin. Klokkertroen på en slik framtid gjorde at Facebook kjøpte Oculus, satset enorme summer og etter hvert kalte hele virksomheten sin for Meta.

Sony lanserte samtidig Playstation VR, Microsoft kom med AR-brillene Hololens, og hundrevis av oppstartselskaper har forsøkt seg på ulike tilnærminger til denne fantasien om en sammensmelting mellom vår digitale og fysiske virkelighet.

Ikke like kult lenger

Så ble det ganske stille. Metaverse, VR og AR er ikke et like hett tema i lunsjpausene lenger, nå er det kunstig intelligens vi snakker om. Jeg mistenker at de fleste VR-brillene som er kjøpt de siste årene, ligger og støver i skapene.

VR-brillene Meta Quest 2 er kanskje de som best har nådd et forbrukermarked de siste par årene. De er relativt enkle i bruk og fungerer bra. Jeg brukte dem faktisk mye under pandemien, der utviklingen av virtuelle møterom skjøt fart og nærmet seg reell nytteverdi. Jeg kunne ta en kaffe med kollegaer som ikke var fysisk til stede, eller til og med en drink etter jobb. Nå i post-pandemien foretrekker jeg når sant skal sies å møte folk fysisk når jeg kan.

Artikkelforfatteren tar en etter-jobben-pils under pandemien. Foto: Eirik Helland Urke
Artikkelforfatteren tar en etter-jobben-pils under pandemien.

Med Apple Vision Pro ser det ut som teknologien har modnet betydelig. Skjermen har høy oppløsning, lyden skal være god og romlig, sensorer plukker presist opp bevegelser fra øyne og fingre. Programvaren og innholdet har tilsynelatende kommet svært langt med denne siste lanseringen. Hva er det som kan hindre dette produktet i å bli den store revolusjonen som mange har ventet i årevis på?

Det er faktisk ikke prisen på over 40.000 kroner, tror jeg. En god del entusiaster vil selvsagt kjøpe dette uansett, men Apple er uansett ikke avhengig av enorme salgstall på denne første generasjonen av briller.

Se ut som en dust?

Nei, det store hinderet er som det alltid har vært med VR- og AR-briller: Er du villig til å se ut som en dust foran andre folk? Har du den sosiale selvtilliten som kreves for å sitte på bussen eller flyet med en futuristisk blinkende maske på hodet? Og ikke minst: Skal du sitte i stua med dette maskefjeset, mens resten av familien ser dumt på deg?

Spørsmålene kan virke retoriske, men likevel: Om noen skal klare å bryte denne sosiale barrieren, må det vel være Apple.

Derfor er det spesielt interessant å se hvor mye energi selskapet har lagt i å få brukerne av disse brillene til å spille sammen med omgivelsene. Hvis du nærmer deg en person med Apple-briller, vil vedkommende se deg gjennom skjermen. Samtidig ser du øynene til personen bak brillene. Eller teknisk sett et digitalt bilde av øynene, men likevel.

Man blir altså ikke fullstendig avsondret fra virkeligheten, men kan interagere med folk i nærheten. Det er faktisk en big deal. Det endrer premissene for hvordan og når det er greit å bruke slike briller.

Selv om Apple fokuserer hardt på forbrukermarkedet, er det ingen tvil om at de profesjonelle bruksområdene er potensielt enorme. Mange bedrifter bruker lignende teknologier allerede, for eksempel til å planlegge byggeprosjekter, erstatte reiser med virtuelle møter og til trening og terapi. Equinor er blant selskapene som har testet ut AR i relativt stor skala på Johan Sverdrup i Nordsjøen, blant annet til feilsøking.

Den norske jagerflyveren Fusion med den spesielle hjelmen for F-35. Foto: Eirik Helland Urke
Den norske jagerflyveren Fusion med den spesielle hjelmen for F-35.

AR i krigen

Et annet godt industrielt eksempel på bruk av AR-teknologi befinner seg i kampflyet F-35. Den avanserte hjelmen gir masse viktig informasjon rett i synsfeltet. Hvis flyveren kikker nedover, blir flyet «usynlig» ved hjelp av egne kamerabilder som vises direkte i hjelmen. Disse hjelmene koster visst godt over tre millioner kroner. I det perspektivet er kanskje ikke Apple-brillene så dyre likevel?

Apple Vision Pro har mer guff enn en profesjonell laptop, og vil kunne brukes til mange av de samme oppgavene. Videomøter med briller kan potensielt gi en langt bedre opplevelse enn den tradisjonelle laptopen. De andre møtedeltakerne kan dukke opp virtuelt i rommet du befinner deg i, dere kan dele dokumenter og samarbeide mye tettere. De andre ser deg ikke med brillene, men en digital kopi av deg (OK, dette vil muligens se litt creepy ut). Du kan få så stor skjerm du bare ønsker på datamaskinen din og jobbe sømløst med andre enheter.

Hva kunstig intelligens kan gjøre med disse opplevelsene på sikt, er det bare fantasien som setter grensene for.

Ville du gått med dem?

For den jevne forbruker vil selvsagt prisen på over 40.000 kroner gjøre disse brillene uaktuelle å dytte inn i familiebudsjettet. Men hva om neste generasjon briller koster like mye som en Ipad, bare at de kan gjøre mye mer? Og kanskje er litt mindre og ser litt mer normale ut?

Ville du gått med Apple-brillene på bussen da, møtt kollegaene dine slik på jobb eller i stua med resten av familien?

Svaret er kanskje fortsatt et rungende tja for de fleste av oss. Men igjen – om noen skal få oss til å gjøre det, blir det vel fort Apple.

Powered by Labrador CMS