KI-boblen kan sprekke raskere enn mange tror

Det hørtes ut som om KI-boblen var en erkjent realitet. Gud og hvermann, inkludert KI-industrien selv, var enige om at det hadde gått for langt.

Så skjedde det noe: Chipprodusenten Nvidia, en sentral aktør i KI-industrien, kunne i slutten av november legge frem et regnskap som virkelig imponerte.

Kvartalsrapporten viste en rekordomsetning på hele 57 milliarder dollar i tredje kvartal. I samme periode tjente Nvidia 31,9 milliarder dollar. Forventningen er at selskapet vil omsette for 65 milliarder dollar i fjerde kvartal.

Selskapets direktør Jensen Huang sa til finansmediet Bloomberg:

– Det har vært mye snakk om en KI-boble. Fra vårt perspektiv ser vi noe helt annet.

Og det er kanskje forståelig, med så mye penger på bok. Men spørsmålet er om ett regnskap alene fjerner bekymringene. For det første befinner Nvidia seg på leverandørsiden i KI-industrien. Det er hos kundene de fremtidige inntektene fra teknologien skal komme. Og der er situasjonen neppe særlig annerledes enn før Nvidias rekordrapport.

Kjøper og selger av hverandre

Jesper Rangvid, professor i finans ved Copenhagen Business School, var blant dem som så finanskrisen i 2008 komme. Han uttalte nylig til Ingeniøren:

– Det har altså begynt å blinke noen lamper som nærmer seg rødt.

Mye tyder på at KI erstatter arbeidskraft og dermed kan redusere kostnader, påpeker professoren.

En annen som også forutså finanskrisen, er den amerikanske investoren Michael Burry, kjent fra filmen The Big Short, der han ble spilt av Christian Bale. Han deler Rangvids bekymring for de enorme summene som KI-selskapene Open AI og Anthropic bruker.

Det grunnleggende spørsmålet er om det finnes et fremtidig marked ved regnbuens ende som kan generere nok inntekter til å dekke de enorme kostnadene.

Den nåværende teknologidarlingen – de store språkmodellene, også kjent som transformer- og attention-teknologi – ser ut til å miste kraft. I notatene til den siste utgaven av Chat GPT, versjon 5.1, var det påfallende fravær av de vanlige formuleringene om forbedringer i prosentpoeng på ulike tester. Den underliggende teknologien i språkmodellene kan heller ikke skille sant fra usant, og det finnes trolig ingen løsning på det.

Men aksjekursene til teknologigigantene ser fortsatt sterke ut. Tilsynelatende. Ser man nærmere på strømmer av eiendeler mellom selskapene, blir bildet mer uklart. Som finansmediet Bloomberg og andre har påpekt, kan det se ut som om selskapenes interne kjøp og salg av hverandres eiendeler får regnskapene til å se bedre ut enn de egentlig er.

For eksempel bygger Open AI datasentre for 300 milliarder dollar sammen med Oracle, som kjøper chips for 40 milliarder dollar fra Nvidia, som igjen investerer 100 milliarder i Open AI, som kjøper millioner av chips fra Nvidia. Det er en mystisk dans som er vanskelig å gjennomskue.

I de siste dansetrinnene vil Nvidia og Microsoft investere 15 milliarder dollar i Open AI-konkurrenten Anthropic, som til gjengjeld skal kjøpe skytjenester for 30 milliarder dollar fra Microsoft.

Datasentre og andre investeringer i kunstig intelligens skal finansieres med gjeld. Analytikere forventer at dette vil bidra til et rekordstort salg av gjeldsobligasjoner på mellom 1,8 og 2,1 billioner dollar i 2026.

Hvor er inntektene?

Ikke alle ser de åpenbare inntektskildene fra chat-tjenestene – heller ikke internt hos teknologigigantene. Etter at Microsoft inngikk partnerskap med OpenAI i 2023, skal flere toppledere ha fortalt kolleger at Open AIs forretningsmodell til slutt ville mislykkes, selv om teknologien var god, ifølge en kilde i selskapet.

Kvalifiserte anslag plasserer Open AIs inntekter på over 4,3 milliarder dollar i de første tre kvartalene av 2025. I samme periode anslås selskapets kostnader for selve inferensprosessen – altså når chatboten genererer et svar – til 8,7 milliarder dollar. Resten av kostnadene, som utvikling, lønn og modelltrening, er ikke inkludert i det regnskapet.

Og hvilke reelle problemer løser egentlig chatmodellene – problemer som kan rettferdiggjøre drømmen om store fremtidige inntekter? Ifølge en større rapport fra august 2025 fra Massachusetts Institute of Technology får nesten ingen kunder reell verdi ut av KI-chat og bildegenerering. Dette til tross for investeringer på 30–40 milliarder dollar i teknologien. Nylige undersøkelser peker også på en nedgang i bedrifters bruk av teknologien.

I det siste har Open AI pekt på reklame som en mulig inntektskilde, basert på de mange innleggene i Chat GPT.

I programvarebransjen er man riktignok fornøyd med kodeassistentteknologien, også her i landet. Men fagfolk påpeker at selve koding er en liten del av programmererens arbeid. Og programvareselskaper har mange andre typer ansatte enn bare utviklere.

Når sprekker boblen?

Det er knapt noen ende på dem som mener at KI er en økonomisk boble. Selv Open AIs toppsjef Sam Altman mener at det er en boble – riktignok en «god» en.

Andre peker på at det neppe er noe godt ved situasjonen. For ser man bort fra KI-boblen, er den amerikanske økonomien i tilbakegang, ifølge økonomen James Egelhof i banken BNP Paribas og flere andre.

Den såkalte Buffett-indikatoren, som måler bobletendenser i det amerikanske aksjemarkedet, har aldri vært høyere:

– Det nåværende forholdet tyder naturligvis på at aksjer er overvurdert og gjenspeiler bekymringer for boblelignende atferd, sier en analytiker i banken Barclays.

Den britiske sentralbanken er også på bobleholdet og sier at «risikoen for en kraftig markedskorreksjon har økt», og at «en plutselig korreksjon kan inntreffe».

Jamie Dimon, sjef for USAs største bank, sier han er «langt mer bekymret enn andre» for en alvorlig markedskorreksjon, som han mener kan komme innen seks måneder til to år.

Økonomen Ruchir Sharma mener at KI-bølgen nå oppfyller alle punktene på hans firepunkts sjekkliste for bobler. Høyere renter kan være den utløsende faktoren som får korthuset til å falle i 2026.

Det kan hende luften sakte siver ut av ballongen. Det kan også hende den sprekker med et smell. Den tidligere IMF-økonomen Gita Gopinath tror ikke på en myk landing. Hun advarer i The Economist:

– Et børskrakk i dag vil sannsynligvis ikke føre til den korte og relativt milde økonomiske nedgangen som fulgte etter dotcom-krakket. Det står langt mer rikdom på spill nå – og det finnes langt mindre politisk handlingsrom til å dempe virkningene av en korreksjon. De strukturelle sårbarhetene og den makroøkonomiske situasjonen gjør det mer risikabelt. Vi bør forberede oss på mer alvorlige globale konsekvenser.

Analysen ble først publisert på Version2.dk.