Nødnett, telekom og kraft når stormene raser

Bildene fra Lofotposten 30. desember 2025 og de som følger denne artikkelen fra Telenors entreprenør, viser et Telenor-bygg som er løftet 10-20 meter vekk fra fundamentet sitt og nå ser ut som en haug dumpet bygningsavfall i fjæra. Vi trenger ikke ingeniørtittel for å forstå at mobildekningen på stedet er påvirket. Fullt så tydelig årsak og virkning er det ikke alle andre steder. Ikke er eksempelet en typisk hendelse heller.

Mer typisk er at det er strømmen som svikter under uvær. Trær blåses over ende og river med seg strømnettet. To, fire eller åtte timer seinere faller mobilnettet ut i området, dersom ikke nettselskapet har reparert skaden i mellomtida. Noen få steder er reservestrømmen 72 timer. Mobiloperatørene har meldt om problemet i en årrekke. De har sjøl krav på seg til å sikre reservestrøm på basestasjonene, men ønsker oppmerksomheten rettet mot kraftbransjen.

Både dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor og hans sjef, Birgitte Engebretsen, sjef for Telenor Norge, har brukt taletid i 2025 på flere arenaer for å be om en mer robust kraftforsyning. Også Telia har gitt uttrykk for behov for det samme.

Regjeringen prioriterer

Tilsynelatende ble de hørt lille julaften 2025, da regjeringen sendte ut en pressemelding der de pekte ut tre samfunnsområder som skal prioriteres i 2026: Kraftforsyning, digital infrastruktur og transport. Bortsett fra en omprioritering av 400 millioner kroner i bredbåndsstøtte til robustifisering av digital infrastruktur, er det ingen konkrete midler nevnt i meldingen.

Derimot slås det fast av energiminister Terje Aasland at en sikker kraftforsyning er helt grunnleggende for et motstandsdyktig Norge. Det er nok et utsagn mobiloperatørene gjerne nikker i takt til.

I de to artiklene vi henviser til over, sier Bjørn Amundsen at 90 prosent av utfallene under stormen i Nordland var kraftrelatert. På det meste var 11 prosent av de 700 basestasjonene Telenor har i Nordland slått ut av uværet.

Sjefen hans, Birgitte Engebretsen, sa under Attack-konferansen 27. november 2025 at nasjonen trenger et krafttak på strøm, både til telekom og andre sektorer som er avhengig av strøm. Hun mener det ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt at alle de ulike kritiske funksjonene i landet skal bygge store batteribanker på alle sine lokasjoner.

Uten strøm i 30 timer

Amundsen har tidligere i jula påpekt at strømbruddene denne gang har vart over 30 timer mange steder. – Da tror jeg egentlig at det er større problemer enn at mobilnettet er ute, sa han.

Man skulle kanskje tro at dette handler om en strid mellom telekom og kraft, men sånn trenger det ikke å være. Eksempelvis etterlyser daglig leder i (strøm)nettselskapet Linea på Helgeland, Steinar Benum, en bredere debatt om samfunnssikkerhet. Han ønsker bedre samhandling mellom nettselskaper og mobilaktører.

– Når strømmen blir borte, blir også svært mye annet borte. Mobilnett, internett, betalingstjenester, lys og varme, og informasjon er i dag helt avhengig av strømforsyning, sier Benum i en artikkel på selskapets nettsted.

Han vil ha en dialog om hvilke basestasjoner som er mest samfunnskritiske, for å få en mer treffsikker prioritering under store og langvarige strømbrudd. Dialog er dog ikke nok. Han mener sårbarheten er så kritisk at den bør løftes til nasjonalt nivå.

Linea peker også på at slike problemstillinger blir enda viktigere i et scenario med sabotasje, krigshandlinger eller langvarige nasjonale kriser.

Den nordlandske Høyre-politikeren Bård Ludvig Thorheim kommer ofte med spørsmål om beredskapen når uværet har slått ut kraft- og telenett i landsdelen. Stortingsrepresentanten har denne gang spurt justis- og beredskapsministeren om nødnettet har fungert tilfredsstillende under strømbruddene i Nordland i jula. I skrivende stund har han ikke fått svar.

Nødnettet som joker?

Vi har ingen grunn til å mistro mobiloperatørenes engasjement for robust infrastruktur. De understreker dessuten stadig at de tar sitt samfunnsansvar på alvor. Det forhindrer ikke at det selvsagt alltid vil være kniving om hvem som skal betale for den økte robustheten.

Da den russiske presidenten, Vladimir Putin, satte i gang sin fullskala angrepskrig mot Ukraina 24. februar 2022, ble etter hvert digital robusthet satt betydelig høyere på agendaen i resten av Europa. Infrastruktur for kraft og telekom var de første angrepsmålene, og er fortsatt hyppig under angrep i Ukraina.

Det er naturlig at mobiloperatørene peker på staten når økt robusthet etterspørres. Ekomloven gir i en viss grad myndighetene anledning til å kreve at operatørene tar ansvar for investeringer de ikke isolert sett tjener penger på, men sedvanen er at dette delvis dekkes av staten. Ett eksempel på dette er programmet for forsterket ekom, der bestemte punkter i utvalgte kommuner får tre døgn strømbackup og alternative føringsveier.

Men akkurat nå har myndighetene en gyllen anledning til å legge inn kravene til robusthet i kontrakten(e) for nytt nødnett. Dette skal realiseres i de kommersielle mobilnettene. Det er neppe noen grunn til å være i tvil om at blålysetatene vil kreve mer robusthet av sitt livsviktige arbeidsverktøy – nødnettet – enn det vi andre aksepterer til daglig.

Debatten om hvem som skal ta regninga for robusthet i infrastrukturen kan dermed være del av en større diskusjon.