Ti år etter skandaleprosjekt: Går politiet i samme felle?

Marsjordren politiet har med seg inn i milliardprosjektet Samlet, helhetlig digitalisering av politiet, er å fikse alle feil Riksrevisjonen har pekt på i sine rapporter, men ikke rigge et prosjekt som er større enn det politiet er i stand til å bære.

Den knivseggen kan vise seg vanskelig å balansere på.

På veien risikerer politiet å falle i de samme fellene som for ti år siden, da milliardprosjektet Merverdiprogrammet, som skulle bytte ut den tekniske plattformen, ble skrotet etter fire år med rapporter og analyser.

12,4 milliarder

− Det haster å handle, skriver politiet selv i sin konseptvalgutredning (KVU).

Politiet har det travelt. Dagens IT-portefølje er så dårlig at «etterlevelse av lover i mange tilfeller er mangelfull». Sentrale systemer er så utdatert at politiet frykter de skal miste tilgang til dem.

Å utbedre situasjonen har en prislapp på nærmere 12,4 milliarder norske kroner, dokumenterte Digi tidligere i høst.

Summen er så stor at den er vanskelig å ta inn over seg. Om et vanlig politiårsverk koster rundt 1,2 millioner kroner, tilsvarer den over 10.000 politi-årsverk.

Fiks alt

Bakgrunnen for den enorme prislappen er å finne allerede i rammebetingelsene Justis- og beredskapsdepartementet satte i bestillingen til KVU-en.

− Konseptene må rette opp kritiske sårbarheter i infrastruktur og løsninger, heter det i den første av seks rammebetingelser.

Som et minimum må politiet rette opp i «vedvarende svakheter som det er kritisk å få utbedret både i den digitale grunnmuren, applikasjonsporteføljen og organisasjonen», som Riksrevisjonen pekte på i 2019.

Siden svakhetene i stor grad handler om utdatert teknologi, kan det bety at store deler av infrastrukturen og systemporteføljen, løsninger som har vokst frem gjennom over 30 år, må byttes ut.

Samtidig får politiet beskjed om å ikke overdrive.

− Konseptene må være tilpasset en realistisk utvikling av politiets kompetanse og kapasitet for digitalisering, heter det i den tredje rammebetingelsen.

I tillegg forventer både ansatte og folk flest bedre digitale tjenester hos politiet.

Prosjektet har blitt så stort at politiet går langt i å innrømme at utredningen ikke er grundig nok:

− På grunn av omfanget av utredningen har det vært nødvendig å holde utredningen på et overordnet nivå, skriver de i KVU-en.

Gått galt før

Omfanget gjør at politiet blir nødt til å prioritere hardt. Da er det to grøfter de kan falle i:

1. De kan bruke alle pengene sine på å lage en bedre og mer robust grunnmur, uten å skape reell verdi for sluttbrukerne.
2. De kan prioritere å få på plass funksjonalitet, uten å forbedre grunnmuren. Det gir dyrere utvikling per nye funksjon og øker risikoen for at hele rakleverket detter sammen senere.

Den første grøfta har politiet falt i før.

Merverdiprogrammet, som skulle bytte ut politiets IKT-infrastruktur fra bunn, fra 2011 til 2021, ble skrotet i 2015. Da hadde prosjektet brukt en kvart milliard og kun produsert planer, dokumenter og rapporter.

Men politiet endret strategi: Fra da skulle IT-satsingen «gjennomføres gjennom flere mindre prosjekter, for å redusere risikoen og raskere realisere ny funksjonalitet og gode løsninger for borgerne», skrev Riksrevisjonen i 2019.

Seks år senere er vi likevel tilbake til et gigantprosjekt. Det skal riktignok gjennomføres med smidig-tilnærming og deles opp i mindre deler, kommer det frem av dokumentene. Den første av tre deler skal vare i fem år.

Prioriteringen politiet baler med i KVU-en, er fortsatt om robust grunnmur eller nyttig funksjonalitet er viktigst.

Først grunnmur

For politiet kan det bli vanskelig å prioritere noe annet enn grunnmuren.

Når du bygger et hus, begynner du med grunnmur og bærevegger før du tenker på kjøkken og lamper. I IT-prosjekter vil man helst gjøre det annerledes. Der bygges kjelleren bare under kjøkkenet, mens kjøkkenet testes underveis for å oppdage feil før alt står ferdig.

Ingen vil bruke hundrevis av millioner på en grunnmur som viser seg å være feil eller utdatert før huset er ferdig.

Likevel har politiet fått rammebetingelser som i praksis krever et helt nytt hus. Og som gjør det vanskelig å følge den trinnvise tilnærmingen de selv ønsket etter at Merverdiprogrammet ble lagt ned.

«Fremtidig verdi»

Dermed kan det blir vanskelig å bevise at prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt, uten å trekke inn at det å ikke gjøre noe, fort blir mye dyrere.

Gevinstene politiet forventer, ligger nemlig i ganske stor grad i «fremtidig verdi gjennom å muliggjøre senere påbygninger på en mer effektiv måte».

Med andre ord: Om vi bygger grunnmuren, kan noen andre, som ikke er oss, lage noe verdifullt oppå den etterpå.

Men også her er gevinstene usikre.

Den største verdien politiet peker på, og setter en foreløpig hemmelig prislapp på, er «verdien av redusert kriminalitet». Siden utredningen er så overordnet, har imidlertid ikke politiet klart å peke på hvordan digitalisering skal føre til mindre kriminalitet, påpeker selskapene som har kvalitetssikret KVU-en.

Alt eller ingenting

Skal politiet fikse alle sårbarheter, som i praksis betyr bygge ny infrastruktur og sørge for nye løsninger som gir pengeverdier, er det altså ikke snakk om småpenger.

Samtidig tyder mye på at modellen staten bruker for større investeringer, bidrar til oppblåste estimater.

Modellen legger opp til at etatene som ber om penger, får alt eller ingenting. Det øker risikoen for at prosjektene blir store. Det kan også være fristende å blåse opp estimatene. Det er krevende og ubehagelig å komme og be om mer etter at du har fått det du ba om, mener digitaliseringsforsker Magne Jørgensen.

Det sitter langt inne å trekke i nødbremsen når prosjektet er i gang. Da er det for sent å spørre om politiet har rammebetingelsene de trenger for å lykkes.