BBCs Micro:bit er i ferd med å innta danske klasserom. Mikrodatamaskinen har norsk prosessor.
BBCs Micro:bit er i ferd med å innta danske klasserom. Mikrodatamaskinen har norsk prosessor. (Foto: Marius Jørgenrud)

Ultra:bit

100.000 skoleelever skal lære koding med denne dingsen

– Dette er en enestående mulighet.

Opp mot 100 000 danske barneskoleelever får nå mikrodatamaskiner til bruk etter at Industriens Fond har bevilget 12,6 millioner danske kroner for å lære barn om teknologi og koding. Det skriver Version2

– Ultra:bit er en enestående mulighet til å inspirere barn til å skape ting. Barna lærer seg et helt nytt språk, og lærer også å ta stilling til teknologien de omgir seg med i dagliglivet, sier styreleder Sten Scheiby Industriens Fond i en pressemelding.

I løpet av 2019–2020 vil danske skoler få tilbud om å motta klassesett med Micro:bits. Sammen med forhåndsinstallert undervisningsmateriell på dansk skal mikrodatamaskinene senke teknologiterskelen for de aller minste.

Micro:bit

Helt konkret får de danske skoleelevene tilgang til Micro:bit. En bitteliten datamaskin laget av BBC som kjører på en ARM–basert systembrikke utviklet av norske Nordic semiconductor.

Enhetene kostet i 2016 rundt 115 kroner stykket, og har støtte for blåtann og USB–tilkobling. 

BBCs–enheter kommer med hundrevis av oppgaver tilpasset en mengde fagdisipliner, blant annet fysikkeksperimenter. Elevene kan med det lære litt av hvert ettersom resten av undervisningen sys sammen med kunnskapen de får om programmering.

– Koding og teknologiforståelse er svært relevant kompetanse i dag, men det kommer til å bli enda mer relevant i fremtidens arbeidsmarked. Jo flere barn vi kan inspirere til å være kreative med koding, desto bedre, fortsetter Scheiby.

Samarbeid mellom flere

Statsminister Solberg fikk prøve Micro:bit høsten 2016 da maskinene ble overrakt på Deichmans hovedbibliotek i Oslo. Foto: Marius Jørgenrud

Under prosjektnavnet Ultra:bit har den danske rikskringkasteren DR og store deler av dansk undervisningssektor med Centre for Undervisningsmidler (CFU) i spissen gått sammen om å ta BBCs stafettpinne videre. 

DR vil vise programmer med en teknologitvist på barnekanalen DR Ultra, og TV-kanalen vil på den måten komplementere undervisningen barna får på skolen. 

Læringsmateriellet som følger med enhetene retter seg mot flere fag som matematikk, danskundervisning, håndverk, design og teknologi- og naturfag. 

Prosjektet går over tre år

Til sammen har 4 000 lærere og andre undervisere fått opplæring på enhetene og undervisningsmateriellet som følger med. Danskene har også en målsetning om å utdanne ytterligere 3 000 lærere innen utgangen av 2020. 

Ultra:bit–programmet ble lansert ved skolestart i 2018, og vil gå over tre år i ulike danske skoler. Prosjektet har ikke bare fått ros. 

Den danske pedagogen Lonnie Sørensen har sammen med lektor Ole Christensen skrevet en kronikk i avisen Folkeskolen der de kritiserer initiativet. 

De to mener at utviklingsprosjektet starter i feil ende, og at det fortsatt er for stor kunnskapsmangel hos danske lærere til at de kan tilby tilstrekkelig undervisning i denne fagdisiplinen. 

Simen Sommerfeldt i er initiativtaker for Lær kidsa koding. Foto: Kurt Lekanger

– Dette er bare nok en gimmick, argumenterer de to

Norge fikk 1000 maskiner i 2016

I Norge fikk Lær kidsa koding (LKK) 1 000 Micro:bit–maskiner i 2016, og ble med det BBCs andre internasjonale samarbeidspartner. 

Den gang uttalte  LKK–initiativtaker Simen Sommerfeldt at overrekkelsen var et historisk øyeblikk.

– Micro:bit er viktig fordi den løser problemet med å installere programvare på skolene, en oppgave som ofte er en utfordring med gammelt og utrangert utstyr.

– Med denne trenger vi ikke å installere noen ting. Det er bare å koble den til, klikke på en innebygget fil, så får du opp hele programmeringsmiljøet og kan begynne å kode med en gang, forklarte Sommerfeldt til digi.no i 2016.

Kommentarer (36)

Kommentarer (36)
Til toppen