12 DAB-sendere gikk på reservestrøm under stormen Amy

Da stormen Amy herjet sist helg, gikk strøm og mobilnett ned i deler av landet. DAB-nettet ble satt på prøve, men NRKs sendinger fortsatte de fleste steder.

Ifølge NRK gikk tolv større sendere over på reservestrøm under uværet. Én falt ut på grunn av feil på et aggregat, og flere mindre sendere mistet strømmen. Likevel kunne de fleste fremdeles lytte til radio.

I myndighetenes egenberedskapsråd anbefales det at man har en DAB-radio som kan gå på batteri, sveiv eller solceller. Det er det gode grunner til.

NRK har det operative beredskapsansvaret for radiosendingene under kriser, mens Kulturdepartementet har sektoransvaret og Telenor drifter infrastrukturen.

NRK må sørge for at sendingene kan fortsette selv om strøm og tele faller ut. Bjarne André Myklebust, distribusjonssjef i NRK, forklarer at DAB-nettet er sikret gjennom flere tekniske tiltak.

– Alle hoved- og mellomstore senderstasjoner er utstyrt med redundant signalmating, redundant synkronisering og reservekraft, hovedsakelig levert via dieselaggregater, forklarer han.

I senere tid har mindre og mellomstore senderstasjoner blitt oppgradert med batteribackup tilsvarende det som benyttes i basestasjoner for mobilnettet.

Jo større sender, jo større backup-krav

Kravene til reservekraft varierer med sendertype. De største har aggregater for minst 72 timer drift og etterfylling av drivstoff. Mellomstore sendere har minst 12 timer batteri og mindre fire timer.

Myklebust sier at kravet til reservekraft er høyere for DAB enn det var i FM-nettet.

En annen forskjell fra FM-nettet er at DAB er betydelig mer robust i design. FM-nettet var kjedekoblet, slik at én sender ute av drift kunne slå ut flere.

DAB-senderne får til sammenligning radiostrømmen individuelt, som regel gjennom radiolinje, satellitt eller fiberkabel.

Nettet er organisert som et enkeltfrekvensnettverk, der alle sendere i en region opererer på samme frekvens. Det betyr at signalene overlapper og forsterker hverandre. Når én sender faller ut, kan radioen fortsatt motta signal fra nabosendere. Det bidrar til høy robusthet under kriser.

– Nettet er videre bygget med høy grad av dobbeltdekning for å optimalisere denne robustheten, sier Myklebust.

De store DAB-senderne gir basisdekning for 95 prosent av befolkningen. Mindre gapfillere sørger for dekning i daler og bak fjell.

Tolv sendere på reservekraft under stormen

Da stormen Amy traff, var hoved- og mellomstore sendere operative. Tolv gikk på reservekraft. En sender i Trøndelag falt ut etter aggregatfeil.

Enkelte andre mindre senderanlegg i Trøndelag opplevde også driftsavbrudd under stormen. Det samme skjedde noen steder på Vestlandet. Disse er avhengige av ekstern strømforsyning og faller ut ved strømbrudd.

– Flere av disse områdene har alternativ dekning fra nærliggende hovedsendere, men enkelte områder mistet DAB-dekningen helt, skriver Myklebust.

Telenor drifter nettet

NRK har hovedansvaret for at sendingene når frem, men Telenor driver selve infrastrukturen. Ifølge selskapet varierer det hvor lang backuptid hver sender har.

Telenor driver to DAB-nett: Ett for NRK og ett for de kommersielle kanalene. De er ansvarlige for at NRKs sendernett har en bestemt oppetid. Det er NRK som stiller kravene til blant annet backupkraft.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) samordner myndighetenes arbeid med samfunnssikkerhet. Avdelingsdirektør Elisabeth Longva sier NRK har et spesielt ansvar for å formidle viktig informasjon til befolkningen i kriser.

– Man kan aldri garantere seg helt mot bortfall, og i slike tilfeller er det viktig å ha tenkt ut reserveløsninger, sier Longva.

Strøm er ikke eneste utfordring

Distribusjonssjef Myklebust forklarer at de påvirkes av stadig mer intenst ekstremvær. Selv om sendenettet er robust og har høy grad av redundans, er det ikke mulig å sikre nettet helt mot bortfall.

NRK har også erfart at master har havarert ved vindutsatte stasjoner. De vurderer fortløpende behovet for å gjøre infrastrukturen mer robust. Et ønske fra Myklebust er et strengere myndighetspålegg om at e-verkene i større grad må rydde kraftgater og beskytte av kabelføring til kritisk infrastruktur.

– Det er ofte like viktig som reservekraft, som ikke nødvendigvis er den mest hensiktsmessige løsningen for alle anlegg, sier han.