Microsoft har gjort GW-BASIC 1.0 til åpen kildekode med MIT-lisens. GW-BASIC var én av BASIC-dialektene som ble utviklet hos Microsoft. Kildekoden til GW-BASIC-tolkeprogrammet som nå er tilgjengelig, er datert 10. februar 1983 og er skrevet i ren assembly for 8088-prosessorer.
GW-BASIC ble levert med MS-DOS fra versjon 2.0 til 4.x, da det ble erstattet av QBasic. Ifølge Microsoft er GW-BASIC basert på IBMs Advanced BASIC/BASICA, som igjen var en portering fra Microsoft BASIC.
Kraftig Copilot-oppdatering
Hver byte og instruksjon telte
I et blogginnlegg skriver Rich Turner hos Microsoft at hensikten med utgivelsen av kildekoden er å gjøre den tilgjengelig som en historisk referanse og at noen kanskje kan lære noe av den. Ifølge Turner ble GW-BASIC skrevet i assembly fordi ressursene til de enklere datamaskinene på denne tiden ikke var tilstrekkelige til å lage kompilatorer i høyerenivåspråk.
– Når man skrev programvare for tidlige PC-er, hadde hvert eneste byte og hver eneste instruksjon betydning, så utviklere skrev ofte kode fullstendig i assemblyspråk for fysisk å kunne få plass til programvaren i det tilgjengelige minnet, og for å kunne få tilgang til datamaskinens ressurser og interne funksjonalitet, skriver Turner.
Hvor mye brukt GW-BASIC var, er vanskelig å vurdere i dag. Men det kom på et tidspunkt mens BASIC var helt på høyden og fulgte med eller var tilgjengelig for de fleste personlige datamaskiner. Det at mange har bedt Microsoft gjøre programvaren til åpen kildekode, tyder på at en god del har erfaringer med den.
Selv om GW-BASIC nå er åpen kildekode og ligger på Github, ønsker ikke Microsoft kodebidrag eller forslag til endringer.
De som ønsker å teste GW-BASIC i Windows 10 kan følge oppskriften som er beskrevet på denne siden.
Flere teorier om navnet
Nøyaktig hva GW-delen av navnet GW-BASIC er en forkortelse for, er uklart. Wikipedia gjengir flere teorier, inkludert at det kan være oppkalt etter Greg Whitten, en tidlig Microsoft-ansatt som utviklet standardene for Microsofts BASIC-produkter. Whitten selv er usikker, men skrev i 2005 at det var Bill Gates som valgte navnet.
Turner har for øvrig moret seg med å finne fram til andre begivenheter som skjedde i 1983, inkludert lanseringen av Apple IIe og Turbo Pascal, at det var i dette året Arpanet standardiserte på TCP/IP (for abonnenter) og at filmen «War Games» (for abonnenter) kom på kino.
Halliburton kan være hacket
