Til høsten er det tre år siden den første PC-prosessoren med støtte 64-bits instruksjoner og minneadressering kom på markedet. AMD lanserte Athlon 64 i september 2003.
Med en gjennomsnittlig utskiftingsfrekvens av PC-maskinvare på tre år, er sannsynligheten stor for at mange av de som kjøpte de første utgavene av denne prosessoren, aldri vil kjøre 64-bits programvare på den.
Prosessorene hadde andre fordelaktige nyheter i tillegg, så oppgraderingen til den var ikke bortkastet. Men selv i dag, altså nesten tre år etter hvor nesten alle prosessorer støtter slike 64-bits programvare, er det svært få som i det hele tatt vurderer 64-bits programvare på PC-en. De få som gjør det, har helt spesielle behov.
Det antas å være flere årsaker til dette. Den viktigste er at det er klart begrenset hvor stor ytelsesøkning en oppgradering til 64-bits programvare vil gi en vanlig kontor- eller hjemmebruker.
Den klareste fordelen med 64-bits arkitekturer er muligheten til å adressere et større minne. Det virtuelle minnet tilgjengelig for hver applikasjon, som med 32-bits x86-prosessorer vanligvis har vært begrenset til omtrent 4 GB, er blitt kraftig utvidet. Hvis det fysiske minnet er tilstrekkelig stort, fører denne endringen til at hver applikasjon kan flytte mer data over i minnet, i stedet for å måtte lese dataene fra en tregere lagringsenhet. Dette gir en klar ytelsesforbedring, men de færreste PC-brukere opererer med filer eller datasett som er større enn 4 GB.
I noen tilfeller vil også tilgangen på 64-bits registre være positivt for ytelsen, men for de fleste er det lite å hente her, siden også mange 32-bits prosessorer har 64-bits støtte for flyttall gjennom SSE2.
En følge av dette er at det knapt finnes programvare for vanlige PC-brukere som støtter 64-bits teknologien. Operativsystemer er på plass, inkludert både Windows XP og en rekke Linux-distribusjoner, men etterspørselen og behovet for vanlig programvare som kan utnytte fordelen 64-bits teknologien gir, er i praksis fraværende.
På den tiden da nyhetene om 64-bits PC-prosessorer og operativsystemer ennå var ferske, kom det også flere annonseringer fra spillprodusenter som ville tilby 64-bits utgave av kjente spill. Men per i dag er det bare seks oppføringer i AMDs 64-bits spillsentral.
De aller fleste PC-er selges med 32-bits-versjonen av Windows XP, til tross for at 64-bits-versjonen (x86) koster det samme og hvert fall ikke reduserer farten på 32-bits programmer.
- Det selges fint lite av 64-bits-versjonen av Windows XP, forteller Rune Lystad, Windows-sjef hos Microsoft Norge.
Mye skyldes også driver-utvalget. Det er mye maskinvare det ikke finnes 64-bits Windows-drivere til.
- Det mangler en god del drivere i 64-bits format, forteller Lystad. Markedet er ikke kommet i gang, og nå ser det ut til at leverandørene ikke vil lage 64-bits drivere for Windows XP, de gjør heller jobben for Vista, sier Lystad til digi.no.
Han spår derfor at den store 64-bits-bølgen vil komme med Vista.
- 64-bit er inne i en slags vakum-periode før Vista kommer, forteller Lystad.
Margaret Lewis, direktør for kommersielle løsninger hos AMD, sa til News.com tidligere denne våren at konsumenter vil begynne å se noen 64-bits fordeler i Windows Vista, selv om programvaren deres forblir 32-bits. Hun tror 64-bits applikasjoner for konsumenter først blir tallrike i 2007 og 2008.
En annen faktor som nok påvirker etterspørselen er etter 64-bits programvare, er minneprisene. For det har liten hensikt å gjøre overgangen til 64-bits programvare hvis man ikke har mer minne i maskinen enn det 32-bits programvare støtter.
Riktignok er minnet billigere enn noen sinne, men med 4 GB minne eller mer i en PC, utgjør prisen på minnet en større andel av totalprisen på en vanlig PC, enn det minne tradisjonelt har gjort. Historisk har minnet utgjort i underkant av ti prosent av den totale prisen på en ferdigbygd PC. 4 GB minne til en stasjonær maskin koster gjerne fra et par tusenlapper, noe som kanskje utgjør 20 prosent eller mer av prisen til en ellers bra brukbar PC.
