74 mill. kan berge informatikkfaget i Nord-Norge

Representanter for Universitetet i Tromsø og høgskolene i Bodø, Finnmark, Narvik og Tromsø har sendt ut en felles uttalelse der de dokumenterer hvordan 74 millioner kroner over fem år kan berge informatikkfaget i Nord-Norge.

Uttalelsen viser hvor dramatisk situasjonen er for de høyere nord-norske lærestedene i informatikk: Nesten halvparten av lærerstillingene i faget vil være ledige innen sommeren.

Det heter videre: "Etter å ha bygget opp internasjonalt fremragende informatikkstudier er situasjonen nå at stadig flere lærere slutter i sine stillinger i Nord-Norge og søker seg sørover. De få lærere som er igjen sliter tungt for å holde undervisningen på et akseptabelt nivå. Det ekstreme arbeidspresset er alt annet enn rekrutteringsfremmende."

Flere forhold tilspisser situasjonen:

  • "De planer som i dag ligger på bordet om en dobling av utdanningskapasiteten på høyere grad i informatikk, vil kunne forsterke problemene med lærerrekruttering til Nord-Norge ytterligere."
  • "IT-Fornebu og den ekspansjonen vi ser i en rekke sørnorske regioner (representerer) også en reell trussel"
  • Dagens planer om en utvidelse av undervisningskapasiteten for flere av de nordnorske miljøene "er en ekspansjon som dagens ressurssituasjon umuliggjør".

Problemet nå er å hindre ytterligere hjernelekkasje, og så begynne å fylle opp dagens ledige stillinger. Uttalelsen uttrykker frykt for at dagens gode miljø skal renne ut i frustrasjon: "Rekrutteringsproblemene er dessverre ikke av ny karakter, men det nye er at den entusiasmen som hele tiden har preget miljøene og som har ligget til grunn for en langsiktig, planlagt kvalitetsheving gjennom et drøyt decennium, er i ferd med å tørke ut. Folk er utbrente samtidig som krevende utfordringer om videreutvikling står i kø."

Uttalelsen argumenterer sterkt for hvor viktig det er å bedre lærernes lønnsforhold: "Høyere utdanningen i informatikk er i dag karakterisert som en 'gullkantet utdanning'. Vi opplever i dag at flere av våre nyutdannede kandidater starter sin yrkesaktive karriere med en lønn som vitenskapelig ansatte i informatikk slutter sin karriere med. "

Blant lærerkreftene i informatikk på universitets- og høyskolenivå er det nå miljøet i Oslo som er lønnsledende. Nordpå synes man tiltakene i Oslo er "høyst betimelige", men legger til at rekrutteringssituasjonen for Nord-Norge er ytterligere forverret. "Det er denne landsdelen som må være lønnsledende om man skal kunne konkurrere om arbeidskraften med institusjoner sørpå. Dette var bl.a. et av de rekrutteringsfremmende forslagene NAVFs internasjonale informatikkevalueringskomite foreslo i 1991".

Uttalelsen avslutter med ti tallfestede tiltak for bedre lønn, bedre utstyr og bedre rekruttering på alt fra timelærere til forskere via amanuensis II- og professor II-stillinger. I årene 1998 til og med 2002 vil disse tiltakene koste 74 millioner kroner.

Professor Gunnar Hartvigsen ved Universitetet i Tromsø sier til digi.no at i eksempelvis Tromsø vil tiltakene doble uteksamineringen av studenter av øverste grad.

- Situasjonen er alvorlig, og den er reell, understreker han.

- I en tid da det ropes om flere studenter, tvinges vi nå til å ta tiltak for å avverge nedskjæringer. Uttalelsen skisserer alternative tiltak, som sammen med et utvidet og mer formalisert regionalt samarbeid, åpner for å doble inntaket. Men da må noen betale, sier Hartvigsen.

Han sier at uttalelsen tallfester behovet, uten å si noe om hvor pengene skal komme fra. Uttalelsen er sendt mediene, stortingsrepresentantene fra de nordligste fylkene og departementene.

- Det kan godt komme bidrag fra næringslivet, avslutter Hartvigsen.

- Men det har vi i dagens situasjon verken kapasitet eller forutsetninger for å utrede.

Til toppen