Et GSM-nett er et radionettverk som består av svitsjer, basestasjonskontrollere og basestasjoner. Basestasjonene styres av basestasjonskontrollerne, der hver kontroller kan styre omlag 20 basestasjoner. Kontrollerne styres igjen av svitsjene, en slags sentral som setter på adressen til den du ringer til og ruter samtalen. Svitsjen bestemmer altså om samtalen går til nettet til NetCom, Telenor Mobil, Telia, Global One eller Telenors PSTN-nett. NetCom har i Norge plassert ut fire svitsjer som hver dekker hver sin landsdel. Går en svitsj ned, faller altså hele landsdeler ut.
Begrepet "feil" er imidlertid i denne sammenheng definert som brudd i sambandet mellom mobiloperatørens basestasjon og basestasjonskontrolleren.
- Vi har omlag 1100 basestasjoner i drift i Norge i dag. I byene har vi mange basestasjoner med stor tetthet, slik at om en skulle falle ut er ikke det så farlig ettersom flere basestasjoner overlapper hverandre i dekningsområde. Verre er det ute på bygdene, der blir det fort dekningshull dersom en basestasjon faller ut, forteller direktør for telenettdivisjonen i NetCom, Arild Nilsen, til digi:tele. Divisjon telenett har ansvaret for bygging og drifting av NetComs telenett.
For at NetComs nett skal fungere må imidlertid selskapet leie linjer som binder sammen de ulike delene i NetComs nett. Fram til 1. november i fjor hadde Telenor enerett på slik linjeleie, og fremdeles er Telenor Nett naturlig nok NetComs hovedleverandør på denne tjenesten.
Nå viser statistikk fra NetComs overvåkningssenter i Trondheim at nettopp feil i fastnettet til Telenor er årsaken til hele 90 prosent av bruddene som skjer i NetComs nett.
Også NetComs argeste konkurrent, Telenor Mobil, er en betydelig kunde av Telenor Nett på leide linjer, og rammes av den samme problematikken som NetCom. Telenor Mobil har imidlertid ikke utarbeidet noen tilsvarende statistikk på linjefeil som NetCom har gjort, opplyser kvalitetssjef Geir Trøan i Telenor Mobilnett AS til digi:tele.
NetCom er imidlertid klar i sin oppfatning om hvor feilene i deres nett i hovedsak oppstår.
- Sett fra våre kunders side oppfattes det selvsagt som vår feil dersom de opplever at mobiltelefonnettet er nede. Det hjelper lite at vi har rimelig bra kontroll på det utstyret vi selv bygger og drifter, så lenge den infrastrukturen Telenor Nett leverer til oss ikke holder mål. Og det gjør den dessverre ikke, sier telenettdirektør Arild Nilsen i NetCom.
- Ifølge statistikk fra vårt overvåkningssenter i Trondheim, blir 1100 av våre basestasjoner hver uke berørt av omlag 200 feil, det vil si at omlag 20 prosent av linjene feiler ved at sambandet mellom basestasjonen og basestasjonskontrolleren faller bort. Én prosent av feilene skyldes strømbrudd, ni prosent tilskriver seg feil på vårt eget utstyr, mens det i ni av ti tilfeller er snakk om rene Telenor-brudd, sier Nilsen.
En annen interessant statistikk er hvordan feilene fordeler seg. Det viser seg nemlig at i en vanlig arbeidsuke fra mandag til fredag er det tre ganger flere feil enn på en vanlig lørdag eller søndag. Også i ferieperioder, som påske eller jul, inntreffer det færre feil i NetComs nett enn på hverdagene.
- Vår konklusjon på dette er at Telenor lager sine egne feil i nettet. Etter arbeidstid, altså fra klokka seks om kvelden og helt fram til syv om morgenen er det relativt få feil i nettet. De fleste feilmeldingene får vi på hverdager mellom klokka 07:00 og 18:00, opplyser Nilsen.
Han understreker imidlertid at det må skilles mellom brudd som skjer som følge av planlagt og varslet arbeid i nettet og såkalte spontane brudd. - Det er fullt ut akseptabelt at det forekommer brudd som Telenor varsler på forhånd, sier han.
Opplysninger fra Telenor Nett viser at bare 13 prosent av de 200 ukentlige feilene som skjer i NetComs nett er planlagte linjefeil. Hele 77 prosent er spontane linjefeil.
NetCom har ikke regnet på hva 200 feil i uka betyr i tapte trafikkinntekter. At selskapet opplever en utetid på omlag 200 timer i uka tilsvarer at mellom en og to basestasjoner står kontinuerlig ute av drift en hel uke. Det er altså et stort antall kunder som berøres av denne problematikken.
Den privateide mobiloperatøren får ikke dekt tapte trafikkinntekter av Telenor. Ved brudd på over 24 timer dekker Telenor kun NetComs linjeleiekostnader for nettbruddets varighet.
- Det er en ordning som NetCom har måttet leve med på grunn av den tidligere monopolsituasjonen på leveranse av leide linjer. Vi har videre vanskelig for å forstå hvorfor vi må betale for feilretting i Telenors eget nett, dersom en feil oppstår etter klokken 16:00 på hverdager og NetCom ønsker å ha denne feilen rettet opp før klokken 08:00 neste morgen, sier en hoderystende Arild Nilsen.
Han roser imidlertid Telenor Nett for nå å ta nettproblematikken på alvor.
- Vi tok kontakt med Telenor om dette i fjor og satte igang et felles prosjekt for å bedre kvaliteten i fastnettet. Vi har en god dialog og prosjektet viser allerede positive resultater. Siden arbeidet ble satt i gang i fjor høst har feilprosenten falt fra 30 til 20, men den er fremdeles alt for høy, sier Nilsen.
For å få bedre kontroll med sitt eget nett har NetCom begynt å installere egne radiolinjer. I tillegg snakker mobiloperatøren med flere kraftselskaper om linjeleie.
- Det er ikke bare Telia som snakker med Enitel, det gjør vi også, røper Nilsen, som dessuten fører jevnlige samtaler med Oslo Energi Tele. En avtale om å benytte overskuddskapasitet i linjenettet til begge disse kraftselsakapene er nært forestående, får digi:tele opplyst.
