Det renner inn med resultater om dagen. I forrige uke <FONT FACE="Arial,Sans-Serif" SIZE=2>Motorola og Marconi, i går Nokia, Microsoft og IBM, i dag Ericsson AS og Nortel.
Store og små selskaper leverer tall som ligger mer eller mindre på linje med forventninger de selv etter beste evne har redusert for uker eller bare dager siden.
Det går en rød tråd gjennom alle disse resultatene: Angsten for at kursene på selskapenes aksjer skal falle enda mer enn de allerede har gjort.
Tallene i seg selv er ikke overraskende, og de er historie.
Det som interesserer investorene er derfor hva ledelsen og selskapet sier om markedsutviklingen fremover. Dette påvirker markedet og den umiddelbare reaksjonen på selskapenes aksjekurs, hvilket ledelsen er klar over.
Den beskjeden investorene nå får er at resultatene i tredje kvartal ser ut til å ligge på nivå med de svake andre kvartalstallene. For fjerde kvartal er ikke synligheten god nok til at selskapene ønsker å spesifisere hvordan de tror utviklingen vil bli.
I 2002 derimot skal alt bli meget bedre. Da skal vi tilbake til årlig vekst på 20-30-40 prosent. Denne veksten skal komme i "en gang i 2002". Altså ikke fra 1. januar. Spørsmålet man da må stille seg er hvordan ledelsen kan se hva som skjer i 2002 når de ikke greier å se fem måneder frem.
Det er grunn til å være forsiktig med å feste for mye tillit til de anslagene som nå kommer. Ingen av de selskapene som nå kommer med slike løfter forplikter seg til å levere i henhold til dette før i andre eller tredje kvartal til neste år. Det kan bli bedre i løpet av 2002, men ingen kan si noe sikkert om dette i dag.
Før det kan vi vente flere kvartaler uten strålende tall. Frem til da vil det også være mange anledninger til modifisere tidligere utsagn. Det som i dag er forventninger og til en viss grad synsing, kan raskt endre seg til uforpliktende målsettinger som senere spesifiseres på lavere nivåer.
