Å peke med god samvittighet

I praksis vil en samling pekere være et middel for at ulovlig digitalt materiale spres, men betyr dette at en bedrift som peker til et nettsted med ulovlig innhold dermed blir medskyldig for spredningen?

Linker, eller pekere som det godt kan kalles på norsk, er et av internettets viktigste funksjoner. Uten pekere hadde det blitt betydelig vanskeligere å hoppe fra et nettsted til et annet og få tilgang til nytt innhold eller informasjon. På denne måten spres informasjon langt raskere og muliggjør også at ulovlig innhold spres raskere. Nettopp dette reiser problemstillingen om den som peker til et annet sted har ansvaret for det innhold som måtte finnes der er lovlig eller ikke.

I praksis vil en samling pekere være et middel for at ulovlig digitalt materiale spres, men betyr dette at en bedrift som peker til et nettsted med ulovlig innhold dermed blir medskyldig for spredningen? Hvis dette er tilfelle, vil faren for søksmål være stor. Spørsmålet er om den ventede loven om elektronisk handel gir veiledning for slike tilfeller.

Problemstillingen med bruk av pekere på Internett har allerede vært oppe for norske domstoler. I den såkalte Tele2-dommen, avsagt av Oslo Tingrett før sommeren, ble Tele2 kjent skyldige til medvirkning for spredning av pornografi på Internett etter straffeloven. Tele2 hadde en samling med linker på sine diskusjonsgrupper med titler som retten anså at de som var ansvarlige for driften burde ha kunnet kontrollert og fjernet.

I praksis sa domstolen at Tele2 hadde vært aktsomme, men ikke aktsomme nok. Saken er anket og det blir spennende å se om lagmannsretten i neste omgang stadfester tingrettens avgjørelse.

Les om saken her:

En annen sak som mer konkret går på pekere, og dermed belyser problemet er saken som skal opp for Sørgudbrandsdal Tingrett og gjelder pekere på nettstedet Napster.no. Napster.no er ikke en versjon av fildelingstjenesten som har spunnet ut i fra Napster.com, men et nettsted som peker til musikk på Internett. Om musikken er ulovlig eller ikke er et annet spørsmål, men musikkbransjen har valgt å saksøke de som driver nettstedet.

Les om saken her:

Det prinsipielle rettslige spørsmålet disse sakene reiser i enden, etter min mening, er i hvilken grad formidlere av innhold skal kunne stilles til ansvar for formidlingen. Bruk av pekere er en slik problemstilling, spesielt siden dette er en aktivitet som ikke bare passivt formidler elektroniske signaler, men også inkluderer en aktivitet ved å stille pekeren til rådighet for de som kommer innom nettstedet.

I praksis kan dette skje på flere måter, for det første i form av innehaveren av nettstedet er klar over ulovligheten av innholdet. Deretter ved at innholdet endres fra noe lovlig ved etablieringen av nettstedet til ulovlig uten kunnskapen til innehaveren av nettstedet. En annen mulighet er også fordi nettstedet ikke ønsker å ta ansvar for innholdet som formidles eller ikke har mulighet til å sjekke det. I det siste tilfeller er det som oftest tale om rene formidlere av innhold, hvor pekere legges inn uten innehaverens kunnskap.

Etter dagens alminnelige regler, både strafferettslige og erstatningsrettslige, vil et medvirkeransvar måtte vurderes konkret om reglene i det hele tatt åpner opp for ansvar på bakgrunn av medvirkning. Deretter oppstår spørsmålet om medvirkningen må har vært aktiv, det vil si det som strafferettslig vil falle inn under forsettslig eller kanskje culpøst etter erstatningsretten, eller om også uaktsom peking rammes.

I Tele2-dommen gikk nettopp dommeren inn og vurderte aktsomhetsgraden av pekingen, det vil si i hvilken grad Tele2 kunne sjekke pekernes innhold og faktisk gjorde det.

I denne usikre situasjonen har Nærings- og handelsdepartementet avsluttet en ny alminnelig høring med revidert forslag til regulering av ansvarsfrihet for nettvert i forbindelse med implementeringen av direktivet om elektronisk handel. Forslaget er i prinsippet tilnærmet identisk med ordlyden i direktivet om elektronisk handel artikkel 14. Høringsforslaget foreslår at en nettvert på alle lovområder, strafferettslig eller erstatningsrettslig mister ansvarsfriheten, det vil si at ansvar for det innhold som formidles, på det tidspunkt han får kunnskap om at han lagrer rettstridig materiale.

Dermed er er det opp til formidleren selv å vurdere når innholdet er rettstridig, dermed åpnes det i prinsippet ikke opp for ansvar ved uaktsomhet. Det legges likevel opp til at ansvarsfriheten går lenger i forhold til strafferettslige problemstillinger enn i forhold til erstatningsrettslige problemstillinger, ved at sistnevnte gjelder kunnskap om fakta og forhold. Konsekvensen av at slik kunnskap foreligger er at nettleverandøren skal fjerne materialet "uten ugrunnet opphold" for å være ansvarsfri.

Det er likevel viktig å påpeke at nettleverandøren ikke har noen generell plikt til å kontrollere eller overvåke det innhold som lagres eller overføres på oppfordring fra en tjenestemottaker. Dette forslaget innebærer dermed en mer begrenset ansvarsfrihet enn de forslagene som har vært på høring tidligere, hvor kravet til kunnskap var mer spesifikt.

Spørsmålet er om denne løsningen vektlegger tilstrekkelig balansegangen mellom den forutberegnelighet nettverter, det vil si formidlere av elektronisk innhold, må ha som formidlere av innhold, og de som måtte føle seg krenket av det innhold som formidles. I prinsippet er en slik problemstilling knyttet til de som krenker, for eksempel den legger ut et musikkstykke de ikke har rettigheten til, på en side, og den som føler seg krenket, her vil det være rettighetshaveren til musikkstykket. Ved å stille formidleren til ansvar, ønsker en å kutte strengen der hvor budbringeren står og gjøre denne potensielt skadelidende.

Dette vil kunne være gjennom en straffesak/bot eller hvis formidleren velger å ta ned innholdet, gjennom erstatningssak fra den hvis innhold ble fjernet. For innehavere av pekere, vil reglene kunne bety at det stilles større krav til kontroll av pekere på ens hjemmesider. Dette til tross for at det ikke finnes noe generelt kontrollkrav. Det vil i prinsippet si at ansvaret som redaktør kan blir viktigere. Om dette likevel betyr en reell endring i forhold til dagens system, gjenstår å se.

---------------------------------------------------------------------------------------------------

  • "Problemstillingen med bruk av pekere på Internett har allerede vært oppe for norske domstoler. I den såkalte Tele2-dommen, avsagt av Oslo Tingrett før sommeren, ble Tele2 kjent skyldige til medvirkning for spredning av pornografi på Internett etter straffeloven. Tele2 hadde en samling med linker (det var i realiteten nyhetsgruppenavn og ikke linker, men parallellen mellom dem gjør denne dommen relevant, spesielt med tanke på e-handelsdirektivet - dette er presisert etter oppfordring) på sine diskusjonsgrupper med titler som retten anså at de som var ansvarlige for driften burde ha kunnet kontrollert og fjernet."

(Denne presiseringen er lagt inn i etterkant av publisering av artikkelen)
Til toppen