Utviklingskontrakten for Altinn som Staten har med konsulentselskapet Accenture, løper ut oktober 2007. Nå utlyses kontraktene for Altinn II, som kan bli blant de mest gullkantede som utlyses i offentlig sektor i 2007.
Så langt har Brønnøysundregistrene som forvalter av løsningen fått med seg rundt 20 etater til inn i Altinn II. Men framover skal alle offentlige virksomheter som har dialog med næringslivet, være med.
Det er all grunn til å tro at det vil bli mange om beinet til Altinn II, som nå står utlyst på den offentlige anbudsportalen Doffin og som kan ha en verdi på mellom 200 til 300 millioner kroner.
Accenture har nemlig tjent gode penger på en transaksjonsbasert prismodell, som ble bestemt av forvalterne i Brønnøysundregistrene for å stimulere til volum. Det innebærer at hver gang en bedrift sender inn et skjema til Altinn, faktureres en avgift til Accenture.
Ifølge Computerworld har Accenture på bare tre år syvdoblet inntektsgrunnlaget ut fra denne prismodellen.
Tall fra Brønnøysundregistrene viser at antall transaksjoner inn til Altinn økte fra 675.417 i 2004 til 2,75 millioner i 2005 og 4,1 millioner i 2006.
Transaksjonene prises til 3,75 kroner for de enkleste skjemaer, syv kroner for kompliserte skjemaer og 12,50 for ekstra komplekse skjemaer.
Men denne prismodellen kan ta en slutt i neste kontraktsfase.
Informasjonssjef Lise Halvorsen i Skatteetaten sier til Computerworld at avtalen slik den nå er, er tidsbegrenset. Når ny avtale skal inngås, vil også ny prismodell bli vurdert, sier hun.
Altinn I var et fellesprosjekt mellom Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og Statistisk Sentralbyrå.
Neste fase av Altinn skal medføre store rasjonaliseringsgevinster ved å samordne kontakten mellom næringslivet og alle offentlige virksomheter gjennom Altinn-portalen.
Framover vil for eksempel lønnsslipp-rapporteringen skje langt mer effektivt. I stedet for å sende skjemaer til fire ulike etater, vil man kunne automatisere hele prosessen.
NARF (Norske autoriserte regnskapsføreres forening) har regnet på effekten. Bare kontantflyt-effekten i offentlig sektor gir en årlig gevinst på 750 millioner kroner, mens kostnadene for arbeidsrutinene i næringslivet kan kuttes med rundt 300 millioner kroner.
