ADSL-nedgang for første gang

Jara presenterer Telenors tall for wholesale ADSL og operatøraksesstilknytninger. For første gang viser kvartalsoversikten nå en samlet nedgang i dette markedet.

Ved utgangen av tredje kvartal rapporterer Jara 765.945 på wholesale og 355.895 på operatøraksess. Til sammenligning var tallene for andre kvartal henholdsvis 768.544 og 356.449 tilknytninger.

Venter ytterligere nedgang Fra før er det kjent at Telenor (ved Canal digital) har hatt rekordvekst på nye bredbåndskunder i kabelnettet sitt i tredje kvartal. Der oppnådde Telenor å få hele 21.000 nye Internett-kunder, mens de i xDSL-nettet bare fikk 4000.

Da disse tallene ble presentert under Telenors kvartalstallfremleggelse i oktober, antydet konsernsjef Jon Fredrik Baksaas at markedet kanskje vil stabilisere seg på 950.000 - 1.000.000 xDSL-kunder. I dag er det omtrent 1,1 millioner slike kunder i Norge.

Barrierer og infrastruktur Det er flere årsaker til at kabel-tv-tilbyderne nå spiser seg inn i xDSL-markedet. Bjørn Erik Hagbartsen og Haakon Sandven i Teleplan kommenterte nylig dette, og pekte da blant annet på følgende forhold:

• Nedgangen i antallet fasttelefoniabonnementer virker til kabel-tv-leverandørenes fordel.

• De har bygget utgangsbarrierer for kundene i form av kabler eller stjernenett i borettslagene og sameiene.

• Infrastrukturen dekker nesten halvparten av landets husstander.

Stort vekstmarked Et interessant moment er, ifølge Hagbartsen og Sandven at ingen av de to store koaksleverandørene, Canal Digital og Get, opererer med høyere hastigheter enn ADSL-leverandørene. Så langt er det altså ikke hastigheten alene som gjør at fem av ti nå kjøper sitt bredbåndsabonnement fra sin kabel-tv-leverandør.

De to anslår et kundepotensial på opp mot 700.000 kunder, og spår gode år for Get og Canal digital.

Bransjeanalytiker Tore Aarønæs i Norsk telecom mener på sin side at prisen kan være av betydning.

– Kabel-tv-operatørene er flinke til å bundle produktene sine, og jeg tror de i stadig større utstrekning klarer å presse ned prisene sine gjennom fellesavtaler med for eksempel borettslag og sameier, sier Aarønæs.

Hagbartsen i Teleplan er ikke umiddelbart enig i dette.

– Bredbånd selges primært til enkelthusstander, også fra kabel-tv-operatørenes side. Når det er sagt, så ligger det naturligvis åpenbare stordriftsfordeler i det å kunne forholde seg til et sameie fremfor kanskje et hundretalls enkeltkunder, sier han.

– Kabel-tv-operatørene synes å ha blitt flinkere til å bedrive mersalg, altså til å tilby bredbåndstilknytning til eksisterende tv-kunder. Jeg tror noe av forklaringen kan ligge der, supplerer kollega Sandven.

Løftet fram av tv-oppmerksomhet Alle er de derimot enige om betydningen endringene i tv-markedet har hatt for kabel-tv-operatørenes innhogg i bredbåndsmarkedet.

– Innføringen av bakkenettet har skapt en masse støy i form av markedsføring og presseartikler som har revet til seg forbrukerens oppmerksomhet, konstaterer Aarønæs.

– Dette har gitt kabel-tv-operatørene anledning til å fremheve fordelene ved sine produkter, sier han videre, og får støtte av sine kolleger i Teleplan på dette.