TAPTE VALGET: Om kort tid må Aasrud ut av disse kontorene. Fra før har hun 11 dagers ansiennitet på Stortinget. Nå venter fire år. (Bilde: Per Ervland)

Advarer mot eget IT-departement

INTERVJU: – Det er ikke IT som må styre, mener avtroppende IT-minister.

Om kort tid må Rigmor Aasrud (Ap) pakke sakene sine og flytte fra regjeringskvartalet til Stortinget. Gjennom å være statsråd for Fornyings, -administrasjons og kirkedepartementet (FAD) har Aasrud de siste fire årene vært det nærmest en kommer «IT-minister» i Norge. Det er iallefall en tittel vi i digi.no har brukt på henne.

Mens Høyre og FrP startet sine regjeringsforhandlinger på Sundvollen utenfor Oslo, tok Aasrud imot digi.no til vårt siste intervju med den avtroppende statsråden på hennes kontor, som har utsikt mot den utbombede hovedblokken i regjeringskvartalet.

Godt ettermæle
Da Aasrud ble innsatt som IT-minister etter Heidi Grande Røys (SV) var det mange som mente at regjeringen ble slapp på digitaliseringsgassen. Men Aasrud vil få, slik vi forstår det, et godt ettermæle som minister for IT-politikken. Mens det i starten av hennes periode ble stilt spørsmål ved både kunnskap og engasjement, er det få som mener hun er «nedsnødd» på dette området i dag.

– Jeg liker å kunne det jeg driver med. Til dels kan jeg kanskje bli litt vel mye detaljorientert. Men når du kommer inn i et departement med så mange ansvarsområder som FAD, så tar det litt tid. Om man ikke bare skal flyte på overflaten, flyte på fagavdelingene i departementet, så må man dykke ned i materien, sier Aasrud til digi.no.

– Jeg skulle ønske at jeg kunne vært med i en regjering som kunne høste fruktene av dette arbeidet, men nå får noen andre ha æren for å trykke på knappen. – Mange IT-ministre i regjeringen

I perioden hun har sittet som statsråd har også IT fått en langt mer fremtredende rolle i norsk samfunnsliv. Aasrud mener at dette er naturlig, ettersom IT-feltet sin betydning har blitt mer og mer viktig.

– Det er mange IT-ministre i regjeringen, sier Aasrud som peker på at IT er en viktig del av alle departementene. Dessuten er det to, sier Aasrud, som tidligere har hatt sitt virke i IT-bransjen (Anne Grethe Strøm-Erichsen og Grete Faremo).

– Dette har utviklet seg mye på de åtte årene vi har sittet. Men det er mange som undervurderer det «tidslagget» vi sliter med. At vi sliter i dag med IT systemene i Nav og politiet kom ikke i går. Det er et resultat av at man i altfor lang tid ikke har hatt oppmerksomhet på dette. Men dette løser seg ikke over natten, sier Aasrud, som mener at det er alt for mange som ikke ser den store kompleksiteten i de IT-løftene som nå er satt i gang.

SKUFFELSEN: Aasrud ser ut over regjeringskvartalet fra sitt møterom. Hun er skuffet over at hun ikke kan høste fruktene av de omfattende digitaliseringsreformene hun har igangsatt som minister. Men ser samtidig frem til å bli "vanlig stortingsrepresentant" etter åtte år i regjering.
SKUFFELSEN: Aasrud ser ut over regjeringskvartalet fra sitt møterom. Hun er skuffet over at hun ikke kan høste fruktene av de omfattende digitaliseringsreformene hun har igangsatt som minister. Men ser samtidig frem til å bli "vanlig stortingsrepresentant" etter åtte år i regjering. Bilde: Per Ervland

Ønsket å høste

– Det er dette vi har jobbet med, og jeg skulle ønske at vi kunne sett enda mer konkrete resultater nå, sier Aasrud som slår fast:

– Jeg skulle ønske at jeg kunne vært med i en regjering som kunne høste fruktene av dette arbeidet, men nå får noen andre ha æren for å trykke på knappen.

Aasrud selv trekker frem to store prosjekter som vil stå igjen etter henne: Digitaliseringsprogrammet og stortingsmeldingen Digital Agenda.

– Jeg tror ikke alle ser de vedtakene vi har gjort i forhold til Digitaliseringsprogrammet, og hvordan det vil påvirke det offentliges bruk av IT. Det mest dramatiske er at mange nordmenn vil få en sikker digital postkasse, sier Aasrud. Regjeringen har nemlig bestemt at korrespondanse fra stat til innbygger i løpet av neste år skal gå elektronisk – som hovedregel.

– Det blir en veldig hektisk 9-måneders periode fremover, sier Aasrud. Selv må hun følge det fra Stortinget. At hun vil få jobbe med IT-feltet er lite trolig. Sedvanen er at tidligere statsråder blir henvist til komiteer som ikke berører de fagfeltene de har jobbet med fra statsrådsstolen.

– Jeg håper ingen finner på å samle all IT ett sted. – IT må aldri styre faget
Flere IT-topper, deriblant Evry-sjef Terje Mjøs, har tatt til orde for en egen IT-minister som har makt og myndighet til å kjøre gjennom store digitaliseringsreformer. «Kravet» fra bransjen og andre er mer styring.

– Jeg håper ingen finner på å samle all IT ett sted. IT må aldri bli annet enn et redskap for å drive forvaltningen mer effektiv. Man er avhengig av at faget styrer IT. Det er ikke IT som skal styre faget, sier Aasrud. Med faget mener hun de arbeidsprosessene som ligger til grunn for statens daglige drift.

Hun trekker frem ett eksempel: Sjøfartsdirektoratet. De har laget en digital løsning for sertifikatene til 15.000 sjøfolk, som må fornyes hvert femte år. Dette er krevende, ettersom det skal inn store mengder dokumentasjon.

– Det er en omstendelig prosess. Men skulle dette prosjektet vært styrt av en sentral enhet? En enhet som skulle skjønne flyten i sertifiseringsordinger? Nei, det har jeg vanskelig å se for meg skulle gå bra, sier Aasrud til digi.no.

Undervurderer kompleksiteten
– Jeg tror man undervurderer kompleksiteten når man roper etter systemer å styre etter. Jeg skjønner de som vil ha mer styring, men tilbake til det jeg sa: Man kan ikke koble IT av faget. Da kan man få feil løsninger for de samfunnsproblemene vi skal løse, sier Aasrud som bruker et eksempel til:

– Tenk om jeg skulle styrt IT i Nav, mens arbeidsminister Anniken Huitfeldt skulle styrt faget i Nav? Det hadde ikke gått, sier Rigmor Aasrud.
– Tenk om jeg skulle styrt IT i Nav, mens arbeidsminister Anniken Huitfeldt skulle styrt faget i Nav? Det hadde ikke gått, sier Rigmor Aasrud. Bilde: Per Ervland

– Tenk om jeg skulle styrt IT i Nav, mens arbeidsminister Anniken Huitfeldt skulle styrt faget i Nav? Det hadde ikke gått, sier Aasrud.

Hun røper imidlertid at noe av det departementet jobber med, på tampen av hennes tid som IT-minister, er å vurdere om det skal innføres kvalitetssikringsordringer for prosjekter som faller under terskelen til de såkalte KS1 og KS2-prosessene. Alle prosjekter som koster over 700 millioner kroner, uansett om det er et nytt bygg eller en IT-investering, må i dag innom dette programmet for å bli godkjent.

KS-prosjektene drives av Finansdepartementet og skal hindre kostnadssprekker og prosjekter som sporer av.

– Vi er i dialog med Finansdepartementet om dette nå, sier Aasrud.

IT-bransjen for lite synlig

Mens de fleste store næringer har høy synlighet i Norge, er IT-bransjen ikke spesielt flink til å skape synlighet for seg selv. Det var mange som sperret opp øynene da regjeringens stortingsmelding Digital Agenda slo fast at den norske IT-bransjen samlet sett er landets tredje største, etter olje- og primærnæringene. Det er også en bransje med gjennomgående meget høy verdiskapning.

– Det er jo ikke den bransjen som er den mest høyrøstede, sier Aasrud om forteller at hun har hatt flere gode samtaler med ledelsen i selskaper som Evry, Accenture og Microsoft.

– Vi skal heie fram IT-næringen. Offentlig sektor er stor i Norge, og vi er i verdenstoppen. Løsninger for offentlig sektor kan bli en viktig eksportartikkel for norske IT-bedrifter i fremtiden, slår Aasrud fast.

Fra og med midten av oktober er altså Aasruds og Stoltenbergs regjeringstid over. Hvem som tar over arven etter Aasrud er ikke avklart. Men vedkommende vil få mye å gripe fatt i.

    Les også:

Til toppen