Aftonbladet banker VG på nettsalg

Schibsted-avisene Aftonbladet og VGs nettsatsinger er suksesser med stor trafikk og sterk merkevare i hvert sitt land. Likevel greier svenskenes tabloid å tjene tre ganger så mye som VG på nett. Hele forklaringen ligger IKKE i at det er et større marked i Sverige.

Schibsteds deleide tabloidavis Aftonbladet var allerede høsten 1994 ute med en nettutgave. Siden den gang har nettutgaven til Sveriges største tabloidavis mottatt flere priser og annonsekroner.

I 1999 solgte Aftonbladet annonser på nettutgaven for hele 44,4 millioner svenske kroner. De hadde 1,44 millioner unike brukere innom i mars måned (ifølge Media Metrix).

For den norske søsteravisen i Schibsted-konsernet, Verdens Gang, er også tallene gode. Dette er en av de mest suksessrike Internett-tjenestene i landet.

Men de er ikke i nærheten av Aftonbladet når det gjelder å kapitalisere på nett-trafikken. I 1999 hadde VG Multimedia en annonseomsetning på 11,2 millioner norske kroner. I mars måned i år var det 1,17 millioner unike brukere (estimat gjengitt i en Schibsted-presentasjon).

VG solgte i gjennomsnitt for 9,58 kroner per unike bruker, mens Aftonbladet solgte for hele 30,8 kroner per bruker.

Aftonbladet får altså mer enn tre ganger så mye penger per unike bruker enn det VG får av sine.

Salgssjef for Aftonbladet Nya Medier, Eva Åhlfeldt, sier til digi.no at dette skyldes at Aftonbladet har tatt nettet alvorlig:

- Vi bestemte oss for å satse på dette. Det ble altså opprettet en salgsorganisasjon i Aftonbladet som lenge har jobbet med multimedia, og som har fått spisskompetanse på dette området, sier Åhlfeldt som legger til at salgsavdelingen ved Aftonbladet Nya Medier er så god at de "like gjerne kunne begynt å frelse verden".

- Vi har også en fordel i og med at vi var tidlig ute og har satset mye på dette. Disse investeringene har vi nå fått igjen for. Vi har en meget god og gjensidig kontakt med redaksjonen samt at vi har et meget godt varemerke, sier Åhlfeldt

Når det gjelder VG, tror Eva Åhlfeldt at de har et langt større potensial til vekst enn det Aftonbladet har. Blant annet fordi VG allerede er på toppen over Norges mest leste og brukte nettavis.

Stein Georg Lillemoen, Norden-ansvarlig i annonselskapet 24/7 Media, tror det er andre årsaker til at Aftonbladet er så vidt forskjellig fra norske VG.

- Jeg vil ikke kommentere verken VG eller Aftonbladet spesielt, men markedene i Sverige og Norge er ganske forskjellige. Det er langt mer aktivitet i Sverige, og høyere pris per visning. Dessuten er vokabularet mer velutviklet i Sverige enn hjemme her i Norge. Blant annet så har man greid å etablere et målepanel som de aller fleste bruker som standard. På denne måten har både annonseselgere og kjøpere noe å forholde seg til. I Norge går denne prosessen senere enn i Sverige, sier Lillemoen til digi.no.

- Stockholm er også en drivkraft i reklamemarkedet i Norden. Det er her de store selskapene fordeler sine annonsekroner, og da er det ofte det drypper mer på "hjemmemarkedet".

Den tredje faktoren Lillemoen trekker opp er differensiering av nettstedene.

- Det er klart at de store og brede nettstedene må kunne segmentere brukerene sine bedre. Det har vært for mye fokus på volum i forhold til hvem annonsøren vil treffe, sier Lillemoen som mener de store kan løse dette problemet ved å få mer greie på leserne sine.

- Særlig de nisjepregede nettstedene vil føle en oppgang i tiden som kommer. Der er det flere som nå er utsolgt og som derfor kommer til å øke prisene. Det er jo enkel økonomi: Har man mye på lager går prisene ned. Det sliter de store med, sier Lillemoen.

Dette er en utvikling som salgsdirektør Hank Samnøy i digi.no bekrefter:

- Selv om vi er et nisjemedium, ser vi helt klart nytteverdien i å tilby våre annonsører ytterligere segmentering - vi lager en nisje i nisjen for å nå den målgruppen annonsøren ønsker å nå, sier Samnøy, som slett ikke er enig i at svenskene ligger noe foran på dette området.

- Vi kan gjennom segmenteringen hente ut en høyere CPT (visningspris, red.anm.) enn det portalene kan, følgelig kan vi hente ut en høyere kontaktpris, forklarer Samnøy.

Roar Holter, annonsedirektør for VG, sier til digi.no at Sverige ligger ett år foran Norge når det gjelder Internett.

- De ligger langt fremme, både når det gjelder oppmerksomhet og når det gjelder segmentering. Men dette kommer til oss óg. Vi opplever nå en kraftig vekst, og regner med å omsette for rundt 20 millioner kroner på nettet i år, sier Holter til digi.no. Det blir i så fall en dobling i omsetningen fra 1999, da VG Multimedia omsatte for 11,2 millioner kroner på annonser.

- Vi begynte for tre år siden for å konsentrere oss om nettet, og har hatt et eget team for å selge annonser. Men Aftonbladet var veldig tidlig ute. Vi begynner også å segmentere våre brukere, sier Holter som legger til at også dette har kommet mye lengre i Sverige enn i Norge.

Holter sier også at det har vært en knallhard konkurranse i markedet, noe som har holdt prisene lavere enn i det svenske. Dette sammen med at de svenske nettjenestene har et langt større marked.

- Vi ser nå at stadig flere bedrifter begynner å få egne nettsider oppe, og dermed blir med oppmerksom på nettannonsering når de setter i gang kampanjer, sier Holter til digi.no.

Til toppen