I oktober 2000 ble det lagt ut fire innlegg med nazistisk innhold på debattsidene til Aftonbladet.se i forbindelse med en diskusjon om Midt-Østen.
Aftonbladet hevder selv at det tok lang tid å fjerne disse til tross for mange forsøk. Årsaken skal ha være tekniske problemer med debattforumet. Likevel har ikke Stockholm Tingsrätt tatt hensyn til dette når de har felt nettstedet og utgiveren Kalle Jungkvist for å ha gått for langt i forholdet ytringsfrihet og rasisme.
- Vi kan på denne bakgrunnen ikke fortsette som tidligere. Derfor stenger vi debattsidene våre umiddelbart. Det er svært trist for den frie debatten på nettet, det er trist for Aftonbladet og det er trist for meg personlig, sier han.
Retten mener Jungkvist har gjort seg skyldig i hets mot folkegrupper, i og med at innlegget i det hele tatt ble publisert. Han har derfor fått en betinget dom og 40 dagbøter.
- Kjennelsen vil få betydning for debatten på andre nyhetsnettsteder, på de politiske partinettsidene, på idrettslags hjemmesider og andre ulike debattfora, sier Jungkvist til sin egen avis.
Riksdags-representant Åsa Torstensson er blant mange svensker som reagerer hoderystende på dommen, og karakteriserer den som "et stort tilbakeskritt for demokratiet".
- Nå må det bli en skikkelig debatt og en folkestorm. Vi trenger en debatt om debatten. Det svenske folket må vise at de vil ta del i det demokratiske samfunnet, sier hun til Aftonbladet.
Med bakgrunn i moderne teknologi og fenomenet vi kaller konvergens, det vil si at flere ulike teknologier smelter sammen i kraftige informasjonsenheter, har fått den svenske regjeringen til å gjennomgå lovene om ytringsfrihet. Saken ligger nå hos Riksdagen.
- Internett er jo til nettopp for å styrke debatten, åpenheten og ytringsfriheten. Det som nå har skjedd, er nettopp det vi har advart mot; man gir Aftonbladet ansvaret for det som skrives på deres åpne debattsider. Det er individet selv, den som skriver innlegget som må ta ansvaret, mener Torstensson og legger til at punktene om ytringsfrihet i grunnloven er foreldet.
Her hjemme har det ikke vært ført saker for retten som omhandler nettpublisering av injurierende, rasistiske eller støtende innlegg, men debatten har gått livlig internt i presseorganisasjonene, som er tilhengere av selvjustis fremfor firkantet jus. Fra nyttår ble det innført en revidert utgave av Vær Varsom-plakaten, der det åpnes for mediepublisering av innlegg uten redaksjonell forhåndsvurdering. Det slås samtidig fast at innlegg som går over streken, må fjernes "så snart som mulig" i etterkant, skriver Aftenposten. I praksis betyr det at eventuelle ulovlige/støtende innlegg blir fjernet så fort redaktøren blir gjort oppmerksom på at innlegget er publisert.
Norsk lov er uansett klar: Den enkelte meningsytrer står selv ansvarlig for sine eventuelle ulovlige ytringer, uansett publiseringskanal.
