KOMMENTARER

Ajax-ytelse vil avgjøre nettleserkampen

Nettleseren tar gradvis over for operativsystemet, men alle er ikke modne for oppgavene som venter.

Harald BrombachHarald BrombachNyhetsleder
27. juni 2008 - 14:36

En av trendene som virkelig har tatt av de siste årene, er webbaserte applikasjoner med funksjonalitet som i stadig større grad imiterer det man kan få til i lokalt kjørte applikasjoner. Det gjør at nettleseren på mange måter overtar operativsystemets rolle som plattformen hvor man kjører applikasjoner. Webapplikasjonene vil normalt ikke være avhengige av det egentlig operativsystemet. Dermed vil det for mange brukere være likegyldig hvilket operasystem maskinen benytter.

Microsoft har dette i tankene når selskapet nå utvikler Windows 7, som Microsoft vil integrere tett med selskapets egne webbaserte applikasjoner.

    Les også:

Det er flere metoder man kan benytte for å lage webapplikasjoner. Det vanligste i dag er Ajax, Flash, Java-applet og etter hvert også Microsofts Silverlight.

Den løsningen som skiller seg mest ut av disse, er Ajax. Den er basert på åpne webstandarder som JavaScript og XML, og i motsetning til de øvrige, gjøres all behandling og presentasjon av Ajax-basert innhold i selve nettleseren, ikke av en tredjeparts plugin.

Alle de nevnte plugin-ene finnes eller skal komme til de vanligste nettleserne. For de fleste brukerne blir det dermed likegyldig hvilken nettleser man benytter for å se innhold basert på disse løsningene. Opplevelsen, i alle fall i teorien, skal være uavhengig av nettleseren.

Det er nettopp her Ajax med JavaScript-baserte løsninger kan bli en faktor som vil kunne skille mellom gode og mindre gode nettlesere.

Fram til ganske nylig har fokuset i nettleserdiskusjonene handlet om funksjonalitet rettet mot brukerne, støtte for webstandarder og ressursbruken på PC-en. I mindre grad har brukerne brydd seg om hvorvidt en webside har blitt vist noe raskere i én nettleser enn i en annen. Og bruken av JavaScript har fram til ganske nylig vært såpass begrenset, at den hastigheten nettleseren greier å kjøre skriptkoden, har vært av mindre betydning. Stort sett dreier det seg om brøkdeler av sekunder i forskjell mellom de ulike nettleserne.

Men med stadig større og mer avanserte webapplikasjoner, hvor det kanskje også må gjøres betydelige beregninger, kan hastigheten som en nettleser kan kjøre JavaScript bli en egenskap med stor betydning når en bruker vurderer å skifte til en annen nettleser.

Med den senere tids nye versjoner av nettlesere som Opera og Firefox, har flere begynt å se på hvor raskt nettleserne kan kjøre JavaScript. Dette er blitt gjort ved å bruke syntetiske tester som Webkit-prosjektets Sunspider eller Celtic Kanes JavaScript speed test, men bedre er det likevel å teste ved hjelp av virkelige webapplikasjoner, for eksempel Googles Gmail.

For selv om for eksempel Sunspider testet ytelsen ved en rekke ulike typer operasjoner, inkludert 3D-grafikk, kryptografi og strengoperasjoner, så påvirkes den opplevde ytelsen like mye av hvor raskt nettleseren kan laste ned og presentere innholdet. Denne testen måler ved hjelp av ulike metoder hvor raskt nettlesere kan generere store mengder innhold.

Men suveren JavaScript-ytelse vil aldri være negativt, og ifølge tester gjort med blant annet Sunspider er det svært stor forskjell på hvor godt dagens nettlesere leverer. En av de mer omfattende undersøkelsene, som riktignok ble gjort før den ferdige versjonen av Firefox 3 ble sluppet, viser at selv betautgavene av Firefox 3 utfører Sunspider-testen nesten 10 ganger raskere enn Internet Explorer 7, som kommer dårligst ut blant de testede nettleserne.

Også de nyeste utgavene av Opera og Safari gjør svært bra og ligger rett bak Firefox i denne testen. Men Apple har allerede lovet at Safari 4 skal kunne kjøre JavaScript inntil 53 prosent raskere enn dagens 3.1-utgave, noe som tyder på at det fortsatt er mye å hente ved å optimalisere JavaScript-motoren.

Flere resultater av ytelsestester av nyere nettlesere finnes her.

I de fleste tester av denne typen settes nettleserne opp til å være så rene som mulig, det vil si at mellomlagrene tømmes og at det ikke installeres utvidelser, noe som er vanlig i blant annet Firefox. Dette gjør at betingelsene for nettleserne er mest mulig like, men samtidig ikke særlig realistiske i forhold til det brukerne vil oppleve.

Alle de nevnte testene er tilgjengelige for alle, så jeg vil anbefale interessert om å gjøre testene også på egenhånd. Fortell gjerne om resultatene i debatten.

Om JavaScript-ytelse ikke alene kommer til å avgjøre hvilken nettleser man velger å bruke, så vil både økt fokus på problematikken og stadig flere og mer avanserte Ajax-baserte tjenester kunne føre til at nettlesernes evne til å behandle innholdet raskt, blir det viktigste kriteriet når brukerne skal velge. Og de fleste brukerne kan velge temmelig fritt, for alle de fire nettleserne finnes til Windows, mens Mac-brukerne kan velge mellom Safari, Opera og Firefox. Linux-brukerne kan velge mellom Firefox og Opera, men også andre nettlesere basert på samme layout-motor som Firefox eller Safari.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
På trappene til internasjonal suksess
På trappene til internasjonal suksess

Skal man ta utgangspunkt i de nevnte Sunspider-resultatene, har Microsoft den klart største utfordringen framfor seg. For selv om den første betaversjonen av Internet Explorer 8 ifølge testen er mer enn tre ganger så rask som IE 7, så er fortsatt de lanserte produktene fra konkurrentene allerede minst 50 prosent raskere.

Det er selvfølgelig altfor tidlig å konkludere med at IE 8 vil bli hengende etter. Men allerede med neste betautgave, som trolig kommer i august, bør Microsoft kunne vise til resultater som ligger fullt på høyde med det alle konkurrentene leverer i dag.

Ellers vil selskapet kunne oppleve at enda flere strømmer vekk fra selskapets nettleser. For tid er penger, samtidig som at byttet av nettleser er gratis. Og hvem ønsker vel egentlig å vente lenger enn nødvendig?

    Les også:

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.