Akson

Akson-debatten fortsetter: – Åpenbart dårlig organisering

Mens både Ap og Frp har kuttet i Akson-bevilgningen i sine alternative statsbudsjetter, raser debatten videre blant ekspertene.

I EHIN-debatten deltok Bendik Bygstad (øverst t.v.), Christin Gorman (øverst t.h.) og Magne Jørgensen (nederst) digitalt.
I EHIN-debatten deltok Bendik Bygstad (øverst t.v.), Christin Gorman (øverst t.h.) og Magne Jørgensen (nederst) digitalt. (Montasje: Direktoratet for e-helse/EHIN)

Mens både Ap og Frp har kuttet i Akson-bevilgningen i sine alternative statsbudsjetter, raser debatten videre blant ekspertene.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Debatten fortsetter å rase om Akson – gigantprosjektet som skal ende i en felles helsejournal­løsning for kommunene og samhandling mellom digitale løsninger i hele Helse-Norge, til en kostnad på 22 milliarder kroner over 18 år. 

Mens Riksrevisjonen gransker arbeidet med prosjektet, har både Frp og Ap denne uken lagt frem sine alternative statsbudsjetter, hvor begge har valgt å kutte i Akson-bevilgningen. 

Ifølge Dagens medisin vil Frp legge hele prosjektet dødt inntil videre, og varsler i tillegg kutt i bevilgningen til Direktoratet for e-helse. Ap har på sin side kuttet 100 millioner kroner fra regjeringens foreslåtte bevilgning på 280 millioner. 

Samtidig med dette gikk denne uken EHIN-konferansen (e-helse i Norge) av stabelen, hvor Akson naturlig nok ble et hett tema. 

Hva skal til for å lykkes

En av konferansens debatter stilte spørsmålet: «Hva skal til for at statlige IT-prosjekter på helsefeltet lykkes?».

Til stede (digitalt) for å svare på spørsmålet var utvikler Christin Gorman i Kodemaker, professor Bendik Bygstad ved Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo, og forskningsprofessor Magne Jørgensen ved Simula Metropolitan.

Mens Gorman og Bygstad på sin side har uttalt seg kritisk til prosjektet, også i debattinnlegg her i Digi.no, har Jørgensen uttalt seg positivt om Akson-prosjektet, og er dessuten medlem av Digitaliseringsrådet, som har rådgitt Helse- og omsorgsdepartementet i arbeidet. 

Les også

Oftere fiasko med store IT-prosjekter

At Jørgensen uttaler seg positivt om Akson er likevel ingen selvfølge. Han har nemlig forsket på suksessraten til store offentlige IT-prosjekter, og funnet at de er overrepresentert blant fiasko-prosjektene. 

Han argumenterte under debatten likevel for at vi ikke trenger å være så redd for de store, offentlige IT-prosjektene – til tross for at prosjekter som har en kostnad på over 100 millioner ender i fiasko to-tre ganger hyppigere enn vanlig. 

Han mente at man må skille mellom store satsinger og store leveranser, og at det er det siste som gir størst risiko. Dessuten går slike store prosjekter bedre enn før, blant annet fordi man er flinkere til å bruke smidige metoder og ha hyppige leveranser underveis, argumenterte han. 

– Åpenbart dårlig organisering

Nettopp leveransene underveis var imidlertid noe av det Gorman rettet sterkest kritikk mot under debatten. Hun hevdet at måten prosjektet er delt opp på gjør at de enkelte leveransene er fullstendig uten egen verdi, slik at ingenting gir nytte underveis før alle leveranser er ferdigstilte. 

– De har delt det opp slik at én leveranse er grensesnitt og integrasjoner, én er driftsplattform, én er journalplattform, én er rollestyring, og så videre. Dette er jo åpenbart en veldig dårlig måte å organisere arbeidet på, sa Gorman under debatten.

– Det blir som at hvis du skal skrive flere bøker, så deler du det opp slik at én anskaffelse er å skrive kapittel 1 i alle bøkene, og én anskaffelse er å skrive kapittel 2, og så videre – og til slutt har vi skrevet alle bøkene. 

Hun mente at det må være mer hensiktsmessig å organisere arbeidet slik at man leverer løsninger til de som trenger dem, og heller dele opp leveransene i vertikaler etter brukergrupper. 

Jørgensen var imidlertid ikke enig i at Aksons leveranseplan er en så åpenbart dårlig måte å organisere på som Gorman hevder. 

– Det er ikke helt uproblematisk å dele opp slik Gorman ser for seg. Det er mange som har forsøkt det, og det viser seg å være vanskelig å koordinere. At den ene løsningen skal være så mye bedre enn den andre er det lite evidens for, hevdet han.

Viktigst å samle dataene

Også Bygstad mener imidlertid at prosjektet bør ha en annen arbeidsdeling enn det i dag planlegges for. 

Han fikk med seg begge de to andre debattantene i at det viktigste med prosjektet er å samle dataene til en felles plattform og standard, slik at man kan utveksle data på tvers av tjenester.

Bygstad argumenterte derfor for at det offentlige heller bør konsentrere seg om plattformsiden fremfor tjenestesiden, og at innovative e-helsebedrifter heller kan utvikle løsningene på toppen av plattformen.

– Av en eller annen grunn har man ikke prioritert å samle helsedataene, men heller prioritert sluttbrukerløsninger. Å få orden på dataene er en svær jobb som tar tid og må gjøres langsiktig. Derfor argumenterer jeg for en arbeidsdeling hvor de heller får orden på dataregistrene, i stedet for å fokusere på brukertjenester, sa Bygstad.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen