Stortingsflertallet sluttet seg tirsdag i hovedsak til regjeringens bredbåndsatsing, men vil bruke noe mer enn det regjeringen legger opp til.
Flertallet ble sikret etter en avtale mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene. Et viktig element i avtalen går ut på at alle skal ha tilgang til bredbånd i 2007.
- Det er regjeringspartiene som har grunn til å være mest fornøyd med avtalen. Den er uforpliktende og legger bare opp til nye utsettelser, sa Odd Roger Enoksen (Sp).
_logo.svg.png){kind=logo}
- Det viktigste for oss var at vi fikk et årstall når alle skal ha bredbånd, repliserte Aps hovedtaler Aud Gaundal.
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at satsingen er altfor lite ambisiøs og hadde en rekke forslag som ble nedstemt. Skuffelsen var stor over at Ap ikke ville være med å sikre flertall blant annet for et eget bredbåndfond.
Med stemmene fra regjeringspartiene og Arbeiderpartiet ble det vedtatt at regjeringen må legge til rette for å øke takten i bredbåndsutbyggingen slik at målet om bredbånd til alle husstander, bedrifter og offentlige institusjoner kan nås i løpet av 2007.
Stortinget ba også regjeringen bevilge mer penger til bredbånd i statsbudsjettet for 2005, penger som blant annet skal brukes i geografiske områder der det er helt klart at det ikke er mulig med en markedsregulert utbygging.
Mindretallet viste til at regjeringen anslår at 59 kommuner vil være uten markedsbasert bredbåndstilbud ved utgangen av 2005.
For å hindre at det utvikler seg digitale A- og B-kommuner foreslo SV, Sp og Frp at det skulle etableres et bredbåndfond på tre milliarder kroner i statsbudsjettet for 2005 og 2006.
