JUSS OG SAMFUNN

Alle opphavsrettigheter på ett brett

Mens svensker og dansker sliter med opphavsrettslige problemstillinger i forhold til publisering av reklamefilm på nettet, slipper Nasjonalbiblioteket i Rana billig unna. Skulle det bli aktuelt med åpen tilgang for alle nettbrukere, sitter Handels- og reklamemuseet i Bergen med alle de eksklusive opphavsrettighetene.

Herman Berg
14. aug. 1997 - 18:19

Førstekonsulent Solveig Seines ved Nasjonalbiblioteket i Rana (NBR) sier at svenske og danske samarbeidspartnere i Stockholm og Århus jobber hardt med å finne en løsning på opphavsrettslige problemstillinger rundt offentliggjøring av filmmaterialet på Internett.

- De har måttet bruke mye mer krefter enn oss på det opphavsrettslige, sier Seines.

I første omgang har svensker og dansker måttet kjempe for i det hele tatt å få lov til å offentliggjøre filmene for forskning og dokumentasjon, noe som ikke har voldt NBR og nordmennene særlige problemer.

Men det er når arkivet eventuelt blir lagt åpent ut for alle brukere av Internett, at de største problemene oppstår. I slike tilfeller finnes det ofte et virvar av avtaler som klargjør hvem som sitter med rettighetene og hvem som skal få betalt. Blant annet kan skuespillere i filmene sette klausuler for et begrenset antall eksponeringer.

Det var i går digi skrev om arbeidet med å digitalisere skandinaviske reklamefilmer fra 50- og 60-tallet. Spesielt interesserte skal kunne søke i en felles database og få filmer opp på sin egen dataskjerm. I første omgang har samarbeidspartnerne fått mandat til å gjøre filmene tilgjengelig for forskning og dokumentasjon.

Ifølge Seines eksisterer det også et ønske om å få klargjort regelverket for opphavsrett i elektroniske medier, slik at det blir mulig å gjøre de 1.000 filmene offentlig tilgjengelig for alle på nettet.

- Er det slik at det gamle regelverket for film også skal gjelde når vi digitaliserer filmmaterialet over i ett nytt medium? Vi tilrettelegger jo filmene for katalogbruk på data og Internett, noe som gjør kvaliteten dårligere enn om vi skulle publisere i originalkvalitet på film. Spørsmålet er om det må lages et nytt regelverk for digitalisering, sier Seines.

Det er Norsk Handels- og reklamemuseum i Bergen som sitter med de eksklusive rettighetene til de norske filmene. Tidligere daglig leder i museet, nå pensjonist Arvid Skauge, mener Nasjonalbiblioteket ikke behøver å bekymre seg veldig for de opphavsrettslige problemstillingene.

- Filmene var skrevet ned i null da vi overtok dem fra Sentralfilm AS. Sentralfilm var i ferd med å kassere filmene, og museet overtok dem gratis, sier Skauge. Han var selv tidligere ansatt i Sentralfilm AS og hevder selskapet produserte 95 prosent av all reklamefilm i Norge mellom 1952 og 1984.

Skauge har nå oppgaven med å katalogisere filmene for Nasjonalbiblioteket.

- Vi var nokså fremsynte i Sentralfilm. Gjennom advokater fikk vi blant annet skuespillerne til å fraskrive seg rettighetene til filmene, sier Skauge som også er opptatt av de gjennom dette prosjektet ikke misbruker tidligere kunders tillit.

- Stadig vekk ser vi at gamle reklamefilmer blir harselert med. Hvis det skjer slike tyverier av det materialet som eventuelt blir lagt ut på Internett, vil vi nok reagere, sier han og opplyser at han sitter på en filmkatalog som er mye større enn det som Nasjonalbiblioteket akter å bruke i sitt reklamefilmprosjekt.

- Jeg sitter på rundt 3.000 registrerte titler som blant annet inkluderer dokumentarfilmer. Det dreier seg om hele Sentralfilm-perioden fra 1952 til 1984. Noen av dem er uferdige, men de fleste kan brukes, sier han.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra