En forskningsrapport utarbeidet av Accenture i november 2010 om fordeler og risiko knyttet til den nåværende tidlige fasen for nettskyen, Cloud Rise: Rewards and Risks at the Dawn of Cloud Computing (pdf, 32 sider), er nettopp gjort gratis tilgjengelig for alle.
Accenture bygger rapporten på flere kilder. De har gjennomført en spørreundersøkelse blant 669 store bedrifter fordelt på ni land og over 20 bransjer. De har intervjuet ledere i bedrifter som har tatt nettskyen og relaterte teknologier i bruk, og de har sporet rapporter om hvordan nettskyen er tatt i bruk.
Det viktigste som skjer, ifølge rapporten, er at store bedrifter ikke lenger nøyer seg med å se på nettskyen: De er for alvor i gang med å ta den i bruk.
Her bør det bemerkes at Accenture har en forholdsvis vid definisjon av nettskyen eller «cloud computing».
– Det helt grunnleggende med nettskyen er at brukere får tilgang, hvor hen de måtte befinne seg, å hente databehandlingsressurser gjennom Internett fra fjerntliggende servernettverk, heter det.
Det presiseres at nettskyer er lagt opp slik at ytterligere ytelse kan sikres bare ved å legge til nye servere, og at programvare kan kjøres på hvilken som helst server med ledig kapasitet. En nettsky kan være offentlig eller lukket, og brukes til å levere fire ulike typer tjenester: programvare, infrastruktur, forretningsprosess og plattform. I motsetning til norske leverandører, krever ikke Accentures definisjon at tjenestene skal leveres ved selvbetjening, og at betalingen skjer automatisk gjennom den samme portalen som leverer selvbetjeningen.
Rapporten slår fast at 44 prosent av store organisasjoner i de aktuelle landene – Australia, Brasil, Frankrike, Japan, Kina, Singapore, Storbritannia, Tyskland og USA – allerede bruker nettskyer til svært mange ulike formål, ofte for å kjøre kritiske applikasjoner. I løpet av 2012 vil andelen øke til 54 prosent. Kombinasjonen av enorme ressurser og stor fleksibilitet er avgjørende for ledere. De ser også fordelen med å kunne ty til offentlige nettskytjenester for å slippe driftsansvar og høye investeringer.
Et annet viktig utslag av nettskyen, er at nye bedrifter kan bygge opp svært avanserte IT-systemer med minimale investeringer. Det gir nyetableringer generelt, og raskt voksende bedrifter i land med kort IT-historie, som Kina, klare fordeler.
Etablerte bedrifter er svært ivrige etter å ta i bruk nettskyen som teknologiplattformer for å støtte forretningsprosesser mellom organisasjoner, for å lette utveksling av informasjon, og for å ta bedre avgjørelser, understreker rapporten.
Sikkerhetshensyn ser ikke ut til å hindre bedrifter fra å ta i bruk nettskyen. Samtidig etterlyses et engasjement fra det offentlige for å etablere felles standarder for sikkerhet, personvern og teknologi. Noen ønsker seg også en sertifiseringsordning for tilbydere av nettskytjenester.
Slik brukes nettskyen i dag, ifølge rapporten:
Og slik vil den brukes om to år:
Rapporten lister seks ulike måter som bedrifter bruker nettskyen til å spare penger. En av de viktigste er å flytte meldingstjenester og e-post fra egne IT-systemer til offentlige nettskytjenester. Det henvises til blant annet New Zealand Post, som sparer to millioner newzealand-dollar på dette, og til franske Rexel, som reduserte sine e-postutgifter med en tredel.
Å gjøre om egen IT-infrastruktur til en nettsky gir også enorme besparelser. Eksemplene som trekkes fra er blant annet USAs forsvarsdepartement og sentralforvaltningens «Government Cloud» i Storbritannia. USAs forsvarsdepartement har redusert tallet på datasentraler fra 194 til 14, og regner med å spare mange hundre millioner dollar. «Government Cloud» frigjør årlig 3,2 milliarder pund – 30 milliarder kroner – fra budsjettene for IT-drift.
Nettskyen gjør det mulig å skaffe seg store ressurser til kortvarige IT-intensive jobber. Et eksempel er New York Times, som i dag tilbyr leserne tilgang til 15 millioner nyhetsartikler fra sitt arkiv. De forteller at tiltaket fordret konvertering av alle artiklene til pdf, og at konverteringen ikke hadde latt seg gjøre uten nettskyen.
Bedrifters bruk av eksterne nettskytjenester illustreres slik:
Legemiddelindustrien har et eget kapittel i rapporten, der det gjøres rede for erfaringer med å kombinere lukkede og offentlige nettskyer. Forskere peker på fordelene ved raskt å kunne få unna kjøringer av store datamengder. Samtidig er det utfordringer knyttet til vern av sensitive interne data, knyttet til både eksperimenter og til håndtering av pasientdata.
Accenture-rapporten vier også et eget kapittel til myndighetenes rolle i forhold til nettskyen. Her pekes det på at det kreves pålitelig og tilgjeng høyhastighets bredbånd, og at det bør brukes ulike metoder for å sikre slikt. Andre tips, som nevnt ovenfor, er å etablere standarder for sikkerhet, personvern og teknologi, samt innføre en sertifiseringsordning for nettskyleverandører.
