nettverk og infrastruktur
Altibox-kunde raser mot stengte porter: – Dette er svært alvorlig
Det åpne internettet er ikke i nærheten så åpent som man skulle ønske, sier den misfornøyde bredbåndskunden.
I romjulen satte han seg ned med sønnen sin for å sette opp spillkonsollen Nintendo Switch. Men uansett hva den IT-utdannede mannen gjorde, så gikk det ikke å spille online.
Flere timer feilsøking fulgte, men uten å oppnå kontakt med server. Da klaget han sin nød til bredbåndsleverandøren.
– Jeg kontaktet Altibox og lurte på om de hadde en brannmur som lukket portene vi trengte, siden alt var åpent på min side. De innrømmet at de hadde lukket porter for alle og kun noen porter var åpne, forteller kunden.
Bergen Fiber eier kablene, men internettjenesten er levert av Altibox, som med over 800.000 abonnenter er Norges største leverandør av fiberbredbånd. Selskapet svarer lenger ned.
– Kan ikke unnskyldes
Kunden fikk beskjed at hvis man trenger å åpne porter utover noen standardporter, så er ikke det mulig – med mindre man bestiller fast IP-adresse. Det koster for tiden 89 kroner i måneden, pluss 200 kroner i etableringsgebyr.
Problemet skyldes mangel på IPv4-adresser, opplyser kundeservice i dialogen som vi er forelagt, men kunden kjøper ikke den forklaringen.
– Hvorfor må jeg betale ekstra for et åpent nett. Jeg liker ikke at dere skal bestemme hva jeg skal bruke abonnementet til. Nå sperrer dere for deler av nettet. Det å stenge halve internettet og skylde på sikkerhet og manglende IPv4-adresser er ikke noe man burde oppleve. Dette er svært alvorlig og kan ikke unnskyldes, raser kunden.
Skalker lukene
Problemstillingen har ingenting med IPv4 og IPv6 å gjøre, det bør være uproblematisk å la kundene styre portene selv, mener han.
Men det vil ikke være forsvarlig at enkeltkunder «får styre fritt med portviderekobling», er blant motargumentene han møter, viser dialogen med kundeservice.
De mener at kundene ikke kan åpne porter etter eget forgodtbefinnende, for det vil påvirke alle som deler samme offentlige IP-adresse.
Altibox bekrefter at de siden våren 2021 har innført «Carrier Grade» Network Address Translation (CGNAT) for flere av kundene sine.
Hittil omfatter det om lag 70.000 kunder. Se faktaramme for en kort innføring om NAT.
– Majoriteten merker ingen forskjell
Andreas Veggeland er kommunikasjonssjef i Altibox. Han viser til at antall abonnenter har vokst og tilgangen på IPv4-adresser er en globalt begrenset ressurs.
– Det lar seg ikke lenger gjøre å gi alle abonnenter en unik IPv4-adresse. Altibox benytter derfor i likhet med flere andre internasjonale ISP-er såkalt carrier grade NAT (CGNAT) hos noen av våre kunder for å sørge for at alle som ønsker det, får tilgang til internett, sier Veggeland til Digi.
CGNAT innebærer at flere kunder deler samme offentlige IPv4-adresse. Samtidig har Altibox jobbet lenge for å innføre den nyere IPv6-protokollen, som ikke har samme begrensning på antall tilgjengelige adresser og har siden 2020 hatt støtte for IPv6 i vårt nett, fortsetter han.
– Majoriteten av abonnentene opplever ikke noen forskjell mellom unik og delt IPv4-adresse, og de fleste spill og spillkonsoller støtter IPv6 og fungerer også ved bruk av CGNAT.
I noen tilfeller kan det imidlertid være at en tjeneste på internett ikke støtter IPv6 eller at brukerutstyret ikke støtter IPv6. Dersom tjenesten samtidig krever portviderekobling og baseres på peer-to-peer, vil det være nødvendig å bestille tilvalgstjenesten fast IP-adresse, fastholder kommunikasjonssjefen.
Kan gi trøbbel for P2P
Altibox hevder at de ikke har fått mange kundehenvendelser om denne problemstillingen. De har heller ikke rukket å gjøre noen inngående testing.
Kjapp research på nettet indikerer likevel at spillkonsollen kunden har prøvd å sette opp, kan oppleve problemer med CGNAT.
– Det kan se ut til at Nintendo Switch i stor grad ikke investerer i egne servere og i stedet baserer sin online multiplayer-plattform på peer-to-peer. Dette vil sannsynligvis kunne gi utfordringer for kunder med CGNAT, sier Veggeland og sender ballen videre til Nintendo.
Digi har kontaktet Bergsala, som er Nintendos distributør i Norge, for en kommentar, men har ikke fått svar innen publisering. Saken blir oppdatert om vi hører fra dem.
Kjøper inn spillkonsoll for å teste
Digi ber Altibox utdype om kunder bak CGNAT-oppsettet vil kunne få trøbbel med å bruke peer-to-peer-tjenester helt generelt, eller om de mener at det er noe spesielt med Nintendos P2P-implementering.
– CGNAT blokkerer for inngående trafikk mot kunden, noe som igjen gjør at det ikke er mulig å sende trafikk direkte til kunden – uten at kundens utstyr først selv har etablert en sesjon mellom utstyret og en tjener. Det finnes teknologier som gjør dette mulig, kalt PCP (Port Control Protocol), men Altibox har valgt å ikke ta i bruk denne og heller fokusere på å gjøre IPv6 tilgjengelig for alle våre kunder, sier Andreas Veggeland.
– Selv om vi hadde gjort PCP, så ville dette ikke løst alle problemer, og kundene ville kun hatt tilgang til et begrenset utvalg av de 65.535 portene som er tilgjengelige i IP-protokollen. Kundene måtte ha delt på disse, og kun én kunde per CGNAT utsideadresse kunne brukt en port. Det vil si kun én kunde per IP ville hatt mulighet til å ha en privat webserver. PCP ville heller ikke kunne brukes av kunder som hadde satt hjemmesentralen sin i bromodus.
– Bruk av P2P kan føre til problemer hvis man ikke har en server/tjener som står som en «mellommann» for å sikre at man får etablert kommunikasjon mellom to enheter.
Hvilke valg den velkjente japanske spillkonsollprodusenten har gjort her, vet de foreløpig for lite om, men Veggeland forsikrer at de vil undersøke saken nærmere.
– Vi vil anskaffe en Nintendo Switch for å teste og gjøre ytterligere undersøkelser av dette, avslutter kommunikasjonssjefen i Altibox.