AMD feirer 40 år som lillebror

Mengder av oppturer og nedturer i selskapets historie.

Dagens marked for pc-prosessorer domineres av to leverandører, Intel og AMD, eller Advanced Micro Devices, som selskapet egentlig heter.

Intel er definitivt storebror og har vært det i alle år. AMD framstår mer som den litt plagsomme lillebroren ikke helt lykkes, til tross for enkelte betydelige seire. De siste årene har selskapet gått med til dels store underskudd.

Men AMD og dets eiere ser ut til å ha en betydelig «stayer-evne». I morgen feierer AMD at det er 40 år siden selskapet ble etablert. Det skjedde den 1. mai 1969, samme år som den første månelandingen og Woodstock-festivalen skjedde.

Grunnleggerne var primært lederpersoner fra Fairchild Semiconductor, blant annet Jerry Sanders III, som var AMDs toppsjef fram til 2002.

I 1970 kom AMD med selskapets første proprietære produkt, den logiske telleren Am2501. Selskapet ble børsnotert i 1972 og i årene som fulgte fokuserte selskapet logiske brikker. I 1975 begynte AMD å lage RAM-brikker, samtidig som det introduserte en klone av mikroprosessoren Intel 8080, noe som ble oppnådd ved hjelp av «reverse engineering».

AMD C8080A-prosessor fra 1977.   Foto: Dirk Oppelt. Lisens:  GNU Free Documentation License
AMD C8080A-prosessor fra 1977. Foto: Dirk Oppelt. Lisens: GNU Free Documentation License

I 1982 kom et stort gjennombrudd for AMD, da selskapets inngikk en avtale med Intel om å være sekundærleverandør for mikroprosessorene til IBM PC, etter forespørsel fra IBM. AMD produserte 8086- og 8088-prosessorer på lisens fra Intel i flere år framover. Også Am286-prosessoren ble produsenter under de samme ordningene.

Men omtrent på samme tid forsøkte AMD seg med RISC-prosessoren AMD 29K. Den ble svært populær, men ble primært brukt i laserskrivere og andre integrerte enheter. I 1995 ble utviklingen av 29K-familien stoppet da utviklingsgruppen ble flyttet for å støtte den delen av selskapet som jobbet med pc-relaterte produkter.

AMD utviklet i perioden også grafikk- og lydenheter, samt EPROM-minne.

Intel opphevet avtalen med AMD i 1986 og nektet å oppgi tekniske detaljer om i386-prosessoren. Dette førte til en langvarig rettslig disputt mellom de to selskapene. Den endte i høyesteretten i California, som i 1994 tok AMDs side.

Mens striden pågikk utviklet AMD mikroprosessorenfamilien Am386. Den kom i 1991 og var en klone av i386. Den ble svært populær og solgte i over én million eksemplarer på under et år.

I 1993 lanserte AMD oppfølgeren Am486, som tilsvarte Intels allerede fire år gamle 486-prosessor, men AMDs prosessor ble hadde et betydelig bedre forhold mellom pris og ytelse. I 1994 inngikk AMD en langsiktig avtale om leveranser av Am486-prosessorer til Compaq.

På denne tiden, i 1993, opprettet AMD et fellesprosjekt med Fujitsu for å bygge produkter basert på flashminne.

AMD K5 PR166 fra 1996. Foto: Wikimedia Commons. Lisens: GNU Free Documentation License.
AMD K5 PR166 fra 1996. Foto: Wikimedia Commons. Lisens: GNU Free Documentation License.

AMDs første sokkelkompatible x86-prosessor som selskapet designet helt uavhengig av Intel, var AMD-K5. Oppkjøpet av prosessorselskapets NexGen og dets Nx-serie med x86-kompatible prosessorer i 1996. Designteamet fra NexGen selskapet ble gitt penger og ro til å videreutvikle Nx686-prosessoren, noe som resulterte i AMDs K6-prosessor som ble lansert i 1997.

AMD hevder at K6- prosessoren for første gang gjorde det mulig å levere pc-er med en prislapp på under tusen dollar.

To år senere, i 1999, var AMD for første gang først ute. K7, som ble døpt om til Athlon, regnes som den første syvendegenereasjons x86-prosessoren. Den var den første pc-prosessoren som ble klokket til mer enn 1 GHz (i 2000) og for første gang hadde AMD en prosessor som var raskere enn det Intel kunne tilby.

I 2000 introduserte AMD PowerNow!-teknologien med selskapets Mobile AMD-K6-2+-prosessor for bærbare pc-er.

K7-familien ble i 2001 fornyet med Athlon XP-prosessoren som med ny og mer effektiv kjerne kunne levere mer ytelse per klokkesyklus. Den fikk full støtte for instruksjonssettet SSE fra Intels Pentium III, i tillegg til AMDs egne 3DNow! Professional-instruksjoner. Det samme året lanserte AMD Athlon MP, de første prosessorene fra selskapet ment for multiprosessorsystemer.

I 2002 kjøpte AMD selskapet Alchemy Semiconductor, som utviklet laveffektsteknologi for integrerte prosessorer. Samme år tok Athlon XP-prosessorene i bruk Cool'n'Quiet-teknologien, som skulle redusere strømforbruket og varmeutviklingen. Héctor Ruiz overtok som toppsjef i selskapet dette året.

I 2003 begynte AMD og IBM å samarbeide om å utvikle produktsjonsteknologier. Det samarbeidet pågår fortsatt i dag. Samme år lanserte AMD prosessoren Opteron, som var basert på en videreutviklet prosessorarkitektur, K8. Dette var den første x86-prosessoren med 64-bits utvidelser (AMD64). Den tok i bruk punkt-til-punkt-teknologien HyperTransport i stedet for en klassisk systembuss, og introduserte AMDs Direct Connect Architecture.

Kort tid etter lanserte AMD en pc-utgave av Opteron som fikk navnet Athlon 64.

Det samme året etablerte AMD flashminneprodusenten Spansion, i samarbeid med Fujitsu. AMD inngikk også en strategisk allianse med Sun og kjøpte x86-virksomheten til National Semiconductor.

I 2004 demonstrerte AMD verdens første x86-prosessor med to kjerner. Den ble først lansert året etter, både som en servertilpasset Opteron-prosessor og som pc-prosessoren Athlon 64 X2, senere Athlon X2.

Nyere AMD Turion 64
Nyere AMD Turion 64

I 2005 kom også AMD med Turion 64-prosessoren for bærbare pc-er. AMD anklaget dette året Intel for misbruk av markedsmakt. Det har ennå ikke blitt satt punktum for denne saken.

I 2006 kjøpte AMD selskapet ATI, som har levert grafikkontrollere siden det ble etablert i 1985. ATI er i dag en egen divisjon innad i AMD og leverer fortsatt produkter med ATI som varemerke. Samme år demonstrerte AMD verden første x86-prosessor med fire kjerner integrert i samme silisiumbit.

I andre halvdel av 2007 kom AMD med prosessorer basert på mikroarkitekturen K10. Dette var tredje generasjon av Opteron-prosessorene og pc-prosessoren Phenom.

I 2008 overtok Dirk Meyer som toppsjef. Etter store forsinkelser kom selskapet med de første Opteron-prosessorene basert på 45 nanometers prosessteknologi dette året.

Så langt i 2009 har AMD også kommet med 45 nm-prosessorer for pc-er. Disse kalles Phenom II og leveres med tre eller fire kjerner. AMD har også skilt ut produksjonen av brikkene til et eget, deleid datterselskap, Globalfoundries.

AMD har laget en egen side i forbindelse med jubileet.

(Kilder: AMD og Wikipedia).

Til toppen