Årets pris er på 1,1 millioner euro, rundt ni millioner kroner.
De tre fysikerne får prisen for sine innsatser for supraledere innenfor kvantefysikken.
Abrikosov er født i Moskva i 1928 og er både russisk og amerikansk statsborger. Han er tilknyttet Argonne National Library i Illinois i USA.
_logo.svg.png){kind=logo}
Leggett er født i London i 1938 og er britisk og amerikansk statsborger. Han arbeider ved University of Illinois i USA.
Ginzburg var tidligere leder for fysikkinstituttet PN Lebedov i Moskva. Han er født i Moskva i 1916.
Aleksej Abrikosovs klassiske arbeider innen kvantefysikken blir av eksperter kalt for grensesprengende.
- Jeg har selv nominert Abrikosovs arbeider til nobelprisen i fysikk ved en tidligere anledning, men da nådde han ikke opp. Derfor var det høyst fortjent at han fikk prisen nå, sier professor Asle Sudbø ved NTNU.
Abrikosov er både russisk og amerikansk statsborger.
- Abrikosovs arbeider er legendariske. Han har studert hvordan magnetfelt trenger inn i superledere, noe som er av stor teknologisk betydning. Abrikosov fant dessuten ut at magnetfelt trenger inn i en superleder i form av små kvantemekaniske, elektriske tornadoer, sier Sudbø om prisvinnerens forskning.
De tre fysikerne ble tildelt Nobelprisen på rundt ni millioner kroner for sine forskningsinnsatser om superledere innen kvantefysikken.
Superledere kan danne grunnlag for en lang rekke teknologiske nyvinninger, fra tapsfri strømtransport til en rekke måleinstrumenter. Blant disse kan nevnes en magnetfeltdetektor som kan registrere og lokalisere epileptiske sentra i hjernen.
Professor Sudbø definerer en superleder som et metall der all elektrisk motstand forsvinner ved avkjøling. Det betyr i ytterste konsekvens at en kan få elektrisk strøm til å gå, uten et batteri, så lenge universet lever.
I kompaniskap med nobelprisvinneren Philip W. Anderson har Sudbø selv vært med på utviklingen av en ny teori for den underliggende mekanismen for selve fenomenet superledning i de nyeste materialene. Derfor verdsetter han prisvinnernes arbeid høyt.
- I sin forskning har Abrikosov lagt blant andre Ginzburgs teorier til grunn, men det forringer ikke hans arbeid, mener Sudbø.
- Anthony J. Legget har fått prisen for et annet tema. Han har studert hvordan en heliumisotop (He3) oppfører seg når den blir kjølt ned til ekstremt lave temperaturer. Vi snakker da om en tusendels grad fra det absolutte nullpunkt. Helium 3 er en veske, men ved avkjøling mister den all viskositet, forklarer Sudbø.
