Amerikanske forskere er ekstatiske over gjennombrudd. Men NTNU-ekspert er ikke veldig imponert

 

Martin Braathen Røise
25. mai 2016 - 07:57

Amerikanske forskere mener de har løst et stort problem når det kommer til å produsere helt tilfeldige tall.

Gjennombruddet kan bli brukt til å få sikrere kryptering av data eller for å få bedre nøyaktighet når man skal simulere jordas klima. Det skriver UTNews.

Og amerikanerene er ekstatiske.

- Jobbet med i over 20 år

Det er forskeren David Zuckerman og student Esha Chattopadhyay som står bak funnet.

- Dette er et problem jeg har kommet tilbake til om og om igjen i mer enn 20 år. Jeg er utrolig glad for endelig å ha løst det, sier Zuckermann til nettstedet.

Men NTNU-professor, Kristian Gjøsteen, ved Institutt for matematiske fag er ikke helt overbevist.

Kristian Gjøsteen ved Institutt for matematiske fag ved NTNU er ikke helt overbevist. Foto: NTNU

- Dette er ikke viktig, fordi det ikke er et reelt problem. For all del. Det er interessant forskning, men det er ikke snakk om at man ikke har kunnet gjøre dette før, sier eksperten på kryptografi til digi.no

Skal simulere myntkast

Den nye metoden til amerikanerene, som skal presenteres i juni, venter fortsatt på en fagfellevurdering.

Metoden tar to svake tilfeldige nummersekvenser, og gjør de om til en ekte sekvens med tilfeldige numre, ifølge UTNews.

- Det å klare å lage noe som simulerer et myntkast er definitivt ikke trivielt, men dette er mer hype enn substans. Jeg sier ikke med det at artikkelen ikke er god. Men dette er ikke noe nytt som vi ikke allerede kan gjøre.

- Finnes sikkert sære tilfeller

I dag klarer man nemlig å lage pseudotilfeldighet.

- Noe som vi også har veldig gode metoder for å skape. Denne tilfeldigheten ser helt ekte ut, så dermed finnes det heller ingen store behov for mer tilfeldighet enn vi allerede har, konstaterer Gjøsteen.

Grunnen til at de amerikanske forskerne er så fornøyd med resultatene de har produsert, er at den nye metoden krever mye mindre datakraft enn man tidligere har måtte ty til.

- Det finnes sikkert veldig sære tilfeller, men jeg tror ikke på det. Besparelsen finnes sikkert i liten grad, men den er i så fall ikke viktig, oppsummerer NTNU-professoren til digi.no.

 

 

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.