JUSS OG SAMFUNN

Amerikanske frilansere får beskyttelse fra høyesterett

Amerikansk høyesterett har tegnet opp nok en viktig grense i den digitale verden. Utgivere kan ikke publisere en frilansers artikler på Internett uten frilanserens tillatelse.

Frode Eriksen
26. juni 2001 - 15:45

Dommen får konsekvenser for både utgivere og frilansere, og kan også påvirke tilsvarende problemstillinger i andre land. Høyesterett bestemte med sju mot to stemmer at oppbevaring i en elektronisk database er forskjellig fra andre typer arkivering eller lagring av materiale som har stått på trykk, skriver Wall Street Journal og Journalisten.

Heretter må amerikanske utgivere innhente frilansernes tillatelse om stoff skal publiseres i databaser på Internett.

- Det er helt naturlig at frilansere bestemmer hvordan deres eget stoff skal benyttes. Det er også naturlig at de får ekstra betalt hvis artiklene brukes både i papir- og nettutgaver. Utgiverne tar jo betalt separat for annonser på nett, så det er en parallell problemstilling, sier frilanser Lars Aarønæs, til Journalisten.

Amerikansk høyesterett sier nå at en publikasjon har en orginal publisering, som for papirmagasiner og aviser er papir, mens Internett blir andre publiseringskilde.

Rettsavgjørelsen får hovedsakelig direkte betydning for artikler, fotografier og illustrasjoner som ble produsert for mer enn ti år siden, før frilansavtaler avklarte elektronisk bruk av materiale, skriver Journalisten.

USA-dommen har sin bakgrunn i at seks frilansskribenter gikk til sak mot New York Times, Newsday, Time Inc. og andre utgivere som har lagt skribentenes arbeid inn i elektroniske databaser. Ifølge Associated Press krever noen databaser betaling av brukerne, som LEXIS/NEXIS, mens andre er tilgjengelig gratis over internett.

Journalisten skriver at frilanserne tapte i første omgang saken i en føderal rett, som mente at elektroniske databaser representerer en oppdatering av en en trykt utgivelse. Avgjørelsen ble omgjort av en appelldomstol, som i 1999 slo fast at utgivere må innhente opphavsmannens tillatelse. Dette sluttet altså USAs høyesterett seg til.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra