Få nyhetsredaksjoner er mer styrt av data enn The Washington Post. Sanntidsinformasjon om hvordan folk bruker sidene deres, utnyttes til å lage bedre match mellom brukerbehov og innhold.
Få nyhetsredaksjoner er mer styrt av data enn The Washington Post. Sanntidsinformasjon om hvordan folk bruker sidene deres, utnyttes til å lage bedre match mellom brukerbehov og innhold. (Bilde: Svein-Erik Hole)
EKSTRA

ANALYSE: Media og teknologi

11 utviklingstrekk som vil endre presentasjonen av nyheter

Ny teknologi kan gi en langt bedre brukeropplevelse for deg som leser nyheter digitalt.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Digital presentasjon av nyheter har ikke kommet veldig langt. I stor grad opererer mediebedriftene akkurat som de gjorde den gangen nyhetene ble formidlet på cellulose:

  • Journalistikk er massekommunikasjon, som presenteres etter «one size fits all»-prinsippet.
  • Vi stapper inn annonser og innholdselementer som brukerne heller ville vært foruten. Resultatet er trege sider, uten optimal relevans, med en rekke hindre i lesebanen.
  • Nettsidene er designet ut fra hva utgiveren mener må med, mer enn brukernes behov.
  • Fortsatt er tekst og foto det dominerende fortellerformatet, selv om dette i gitte situasjoner fungerer dårlig, for eksempel når man er på farta eller trenger informasjon kjapt.

Vi gjør opplevelsen unødvendig klønete, og utnytter ikke de nye mulighetene i digitale kanaler godt nok.

Men nå skjer det mye. Med data som fundament jakter mediebedrifter løsninger som er skreddersydd hvert individ, samtidig som brukeropplevelsen skal bli rikere for alle.

Her er noen av trendene vi vil se mer til i 2017:

1. Presist innhold

Mediebransjen flyttet for noen år siden fokus fra papir til «digitalt først», og deretter videre til «mobil først». Begge trinnene var pedagogisk nyttige internt i redaksjonene, mens journalistene fikk sin arbeidshverdag snudd på hodet.

Nå snakkes det mye om «presist innhold», hvilket innebærer at en redaksjons publiseringsplan skal sikre at man treffer riktig publikum til rett tid på rett plattform.

Sammenstilte data om brukermønster forteller oss når de fleste brukerne benytter en mobiltelefon, når de ser video, og hvor lenge de er inne på ulike tider av døgnet. Dataene hjelper oss å forstå hva slags innhold vi skal presentere til ulike tider, og hvilken plattform dette innholdet bør optimaliseres for. En effekt av dette, er at vi oftere enn før vil se innhold bli presentert annerledes på mobil enn på desktop. Samme historie kan fortelles på ulike måter, tilpasset brukernes situasjon. Noe er designet for å gi en kjapp oversikt over hva som skjer, som en nyhetsoppdatering på morgenen. Annet innhold skal gi dybde og innsikt, når leseren er i modus for det.

2. Dynamisk artikkelpresentasjon

Hvis dataene avslører at du aldri har sett en video på digi.no – hvorfor skal vi da presentere en sak med video som det bærende elementet i toppen? Hvis du normalt bruker mye tid på grafiske elementer – hvorfor gjemme dette i bunnen av saken? Hvis dataene viser at du aldri bruker mer enn 90 sekunder på en sak ved 9-tiden, hvorfor skal vi da gi deg lange dybdesaker?

Dynamisk artikkelpresentasjon og individuell tilpasning av artikler vil ta bort hinder og fjerne omveier for leserne, og gjøre kommunikasjonen mellom leser og utgiver mer effektiv. 

3. Leserinvolvering fra idéstadiet

Internett er som skapt for dialog, og vi vet at summen av alle leseres kunnskap alltid er større enn hva en journalist kan fremskaffe av fakta. Likevel produseres det meste av fersk journalistikk i redaksjonens vakuum.

Tradisjonelt har journalistikk vært laget på denne måten: 1) En journalist jobber ut fra en idé eller tese. 2) Tematikk, research og kildebruk diskuteres internt i redaksjonen. 3) Journalisten gjør intervjuer og skriver saken. 4) Leserne får servert en ferdig sak, som de kan kommentere på. tu.no og digi.no lanserer nå en ny modell for å invitere lesere inn i fase 1 og 2 av denne prosessen, og på den måten sikre at vi oftere enn før dekker det leserne finner mest interessant, samt at vi finner svar på flest mulig av spørsmålene dere måtte ha om et gitt tema. Vi tror dette vil gjøre sakene enda bedre.

Data om spirende trender supplerer direktekommunikasjonen, og hjelper redaksjonene med å holde seg i takt med lesernes interesser og behov.

4. Chatbots og meldingsapper

Hvordan kan vi bruke et dialog-grensesnitt til å skape en mer personlig opplevelse av nyhetsformidlingen? Dette er noe mange redaksjoner jobber med nå. Quartz var tidlig ute med en nyhetsapp utformet som en chat, hvor brukeren underveis gjør aktive valg for å fortelle hva slags innhold de vil ha mer av. Nå skjer det mye i Facebooks Messenger, hvor den teknologiske terskelen for å komme igang er lav. Prøv gjerne CNNs tjeneste for å erfare hvordan de holder deg oppdatert gjennom Messenger (søk opp CNN fra messenger-appen på telefonen din, så vil du finne dem).

Chatbots representerer også en ny måte å sende ut nyhetsvarsler på. Når folk abonnerer på en nyhetstjeneste og får en ny melding i innboksen, er åpningsraten adskillig høyere enn på de fleste nyhetsbrev. Samtidig unngår vi at kommunikasjonen havner i spamfilter og rotemapper. Men dette er fortsatt ganske nytt og uvant, og de færreste klarer å tiltrekke seg store brukermasser.

5. Telefonen som en personlig assistent

Google Assistant gir deg den informasjonen du spør om.
Google Assistant gir deg den informasjonen du spør om. Foto: Skjermdump

Google Assistant-appen er nesten skremmende oppdatert på brukerens planer og vaner. Den vet hva slags avtaler du har, hvor du befinner deg, og når du må begynne å bevege deg til neste møte, blant annet basert på trafikkinformasjon og forventet reisetid. Når du våkner, kan du be Google-assistenten om en nyhetsoppdatering, et værvarsel eller en gjennomgang av dagens avtaler.

Flere store mediebedrifter jobber med å skreddersy sine tjenester på denne måten – en personifisert tjeneste med alt du trenger av informasjon, nyheter inkludert. Målet er å ha en tett relasjon til leseren gjennom hele dagen.

6. Tale

Det er ikke lenger uvanlig at folk snakker til telefonen eller dingsene sine. Google Assistant (Allo), Apples Siri, Google Home og Amazons Alexa er eksempler på tjenester og enheter som behersker tale som kommunikasjonsform. I fjor var 20 prosent av alle søk på Google styrt av tale, og spesielt Alexa har gitt mediebedrifter en grunn til å jobbe mer med strukturerte data og utforske denne nye veien for nyhetsformidling. Enkelte amerikanske nettaviser har flere hundre tusen månedlige brukere på Alexa, og det er ingen grunn til å tro at fenomenet ikke vil treffe Norge også.

7. Lynkjapp lasting

Mobiltelefonen er for mange publisister blitt viktigste plattform for nyhetsformidling, og en naturlig konsekvens av dette er økt fokus på lastetid. Brukerne gidder ikke å vente på trege sider. En måling i The Washington Post viser at 200 millisekunder spart gir 10 prosent flere sidevisninger. Derfor er lastetid ned på artikkelnivå blant den mest sentrale sanntidsinformasjonen de formidler i redaksjonen. De vil for eksempel at en journalist skal tenke seg om før han putter inn en GIF-fil, fordi det kan gå utover lastetiden.

Facebooks Instant Articles og Googles AMP er eksempler på hvor kjapt nedstrippede mobiltjenester kan laste, sammenlignet med tradisjonelle. Facebook hevder at 20 prosent flere klikker på en sak i nyhetsfeeden som er merket med Instant Articles-symbolet, og at 30 prosent flere deler dem. 

Da jeg i fjor hadde gleden av å møte hjernen bak Googles AMP-prosjekt, «Vice president of engineering» David Besbris,  fortalte han at de gikk inn i dette prosjektet med en kunnskap om at alle parametere påvirkes av lastetid – lesere går dypere, de kommer oftere tilbake og er generelt mer fornøyd når mobilsider laster hurtig. I Norge har nok mange vært litt sløve, blant annet på grunn av at vi generelt er bortskjemt med gode nettverksforbindelser, men bedre lastetid er noe alle jobber med nå.

8. Utvidet virkelighet

2016 ble det store gjennombruddsåret for VR (virtuell virkelighet) i mediebransjen, alle store medieorganisasjoner utforsker dette nå. Samtidig viser målinger at bare 6 prosent av alle nordmenn eier en VR-brille, slik at de kan utnytte formatet i sin fulle kapasitet. Spesielt Facebook, med sin Oculus Rift, og Google med Daydream, stimulerer til videre utvikling. De utforsker samtidig AR (utvidet virkelighet) og tilbyr en såkalt «mixed reality».

Google har gått så langt at de har endret sitt slagord fra «Organize the world´s information and make it accessible and useful» til «Organize the world´s experiences and make it accessible and useful». Ved bruk av ny teknologi vil Google gjøre det enkelt for brukerne å oppleve nye steder. Se for eksempel Google Earth i VR: Du kan si «jeg vil til Roma», og faktisk oppleve hvordan det er å være der. 

VR og AR vil smelte sammen og gi en sømløs brukeropplevelse. I dag trenger du riktig telefon, må installere apper og så videre. Det er mange hindre på veien, og dette må bli enklere, noe blant andre Google fokuserer på i utviklingen av maskinvaren sin. Samtidig vet de at mixed reality er som skapt for shopping: Hvis du er ute etter et nytt stuebord, kan du nå plassere en virtuelt bord i din faktiske stue og se hvordan det passer inn. I media vil denne typen teknologi bli utforsket både på redaksjonelle og kommersielle flater.

9. Nye videoformater

Som en følge av at folk endrer plattformer for konsum, ønsker mange å utfordre det gamle 16:9-formatet, og tilby noe som fungerer optimalt for hver plattform. Medieaktører prøver seg på vertikal video, kvadratisk video, fjernere perspektiver og ekstreme close-ups, og velger i økende grad format etter enhet.

Video trenger generelt fornyelse. Facebook ser at videoformatet fungerer ekstremt godt i deres feeder, og innfører nå en egen videofane, for å gjøre det enklere for brukerne å oppdage gode videoer, både i Facebook Live og ellers. De bedrer også søkefunksjonaliteten for videoer, og gjør det enklere å følge videostrømmen til publisister, for å stimulere dem til å dele mer rikt innhold.

10. Nye annonseformater

Den gamle annonsemodellen gikk i stor grad ut på å avbryte en leseropplevelse med et kommersielt budskap, og selv om målet alltid har vært relevant annonsering, ble dette ofte opplevd som forstyrrende. Irritasjonen har trigget bruken av adblock, og den kommersielle verdien av annonsevisninger har falt. Tradisjonelt er dessuten mange annonser produsert, levert, servert og sporet utenom de redaksjonelle systemene. I verste fall kan dette utfordre sikkerheten, og flere scripts øker lastetiden. Derfor er alle er tjent med at annonseflyten blir like sømløs som det redaksjonelle innholdet.

Første steg på veien er innholdsmarkedsføring, som nå spiser markedsandeler på bekostning av tradisjonelle «plakater». En av de store fordelene med innholdsmarkedsføring er nettopp at de tar i bruk redaksjonelle maler og dermed blir bedre integrert i sidene. I tillegg har vi Acceptable Ads-initiativet, der ressurspersoner i bransjen hjelper digitale medier med å reversere den fallende trenden innen tradisjonell annonsering, ved å utvikle nye og mer spiselige annonseformater. De skal gi en bedre opplevelse til alle som har installert programvare for annonseblokkering, stimulere til hvitelisting, og tilføre utgiverne økt verdi.

Dette er komiteens grunnleggende kriterier: 1) Annonsene skal aldri forstyrre leseflyten, 2) Annonsene skal være tydelig med at dette er kommersielt innhold, og 3) Annonsene må holdes innenfor en gitt størrelse – både individuelt og total flate per side.

11. Distribuert innhold

Det krever mye av en medieorganisasjon å henge med i et landskap som hurtig endrer seg. Noen går så langt at de velger å droppe egen hjemmeside, for heller å gå all in i de sosiale mediene, hvor infrastrukturen allerede er til stede og publikum potensielt er enormt.

Now This Media er trolig det mest spennende prosjektet i denne retningen. De inngår kommersielle avtaler med Facebook, Snapchat og YouTube, og spesialiserer seg på hva som virker i hver kanal. De produserer utelukkende video for en ung målgruppe, og optimaliserer produksjonene for å få brukerne til å henge med så lenge som mulig. De vet for eksempel at de har tre sekunder på å fange deres oppmerksomhet i videoen, og at de fleste som henger med etter 10 også ser helt til slutt. Nå drar de 2,6 milliarder videovisninger i måneden - helt uten å ha en egen hjemmside. 

Det er nå det skjer

Ikke noe av dette er science fiction – alt er igang eller på vei.

Mange av utviklingstrekkene handler om bli mest mulig relevant for hvert individ i lesergruppa – å treffe dem der de er, med formatet de ønsker og innholdet de trenger.

Mediene beveger seg i stor grad fra massekommunikasjon til en-til-en-journalistikk. Men mens nisjeinnholdet kan segmenteres til ulike brukergrupper, må vi som leder redaksjonene også passe på at de viktigste nyhetene kommer ut til alle. Vi ønsker ikke å blåse opp filterbobler.

Mulighetene er mange, og Teknisk Ukeblad Media utforsker en rekke potensielle forbedringer. Men hvilke produktutviklinger ønsker du aller helst å se på digi.no og tu.no? Spill gjerne inn dine tanker i kommentarfeltet under.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen