analyse
Gigakroner for gigabit og bredbånd som salderingspost
Torgeir Waterhouse i Otte leder debatt mellom Telias Henning Lunde, Telenors Arne Q. Christensen, Lyses Reynir Johannessen og digitaliseringsminister Karianne Tung under Inside Telecom-konferansen. Håvard Fossen
I forhandlingene om budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV i helga kom AP, SP og SV fram til at å kutte i støtten til utbygging av bredbånd var blant formålene som ville gjøre minst vondt. Nå ble det ikke noe av kuttet på 50 millioner kroner, fordi departementene i tolvte time fant at forhandlerne hadde tatt litt for hardt i da økte kostnader i forliket skulle betales.
Det er en uendelighet av gode formål som skal dekkes av et statsbudsjett. Det er ingen tvil om at det er vanskelig å velge hvilken finger man skal skjære seg i når gode tiltak settes opp mot hverandre. Likevel er det interessant å se at budsjettforhandlingene i fjor endte med reduksjon i bredbåndsstøtten. Det holdt på å skje også i år, altså for statsbudsjettet for 2024. Samtidig vet vi at det største partiet, Høyre, i sitt alternative budsjett har 200 millioner mindre tiltenkt bredbånd i 2024, mens det mindre opposisjonspartiet Venstre høyner de andre til 500 millioner kroner.
Det som er felles for alle politikere vi har hatt i tale om bredbånd, er at de understreker viktigheten av fiber og mobilinfrastruktur. Det er viktig for at vi skal få til den digitaliseringen som trengs for å effektivisere både det offentlige og næringslivet. Og i festtalene hører vi ofte at bredbånd og mobildekning nå er like viktig som annen infrastruktur som vei, vann og kloakk. Ikke minst er dette – naturligvis – et tydelig budskap fra den nye digitaliseringsministeren.