Metas halsgrep om norsk media løs­ner – i hvert fall en millimeter

«Vi er helt avhengige av Facebook for klikk» hører man ofte i norsk mediebransje. Men nå har pipa fått en litt annen lyd.

Denne uken gikk Mediebedriftenes Landsforening til retten for å stanse Metas nye brukervilkår. De vil ikke at tekgiganten skal sluke alt redaksjonelt innhold for å trene sine KI-modeller.

Norsk presse ønsker altså ikke lenger å bli spist levende. En handling som ikke overraskende er ugrei. Dette burde bransjen ha funnet ut før de er i ferd med å kveles. Pengene har tross alt strømmet inn i Zuckerbergs lommer i tiår etter tiår.

Men bedre sent enn aldri. Saksøkerne fortjener all honnør for initiativet som i går ga resultater: Oslo tingrett ga mediehusene medhold i kravet om midlertidig utsettelse av vilkårene. En talsperson fra Meta svarer med å si at de ønsker å gjøre dette på riktig måte og føyer seg.

Viktig for Norge

Dette er viktig for Norge på et juridisk, demokratisk og økonomisk plan.

Det viser at det norske rettssystemet kan benyttes mot tekgigantene. Vi har blitt vant til å høre om amerikanske og europeiske domstoler som gir bøter på ti- og hundretalls milliarder kroner til Google og co. At vi nå ser at tvister i en innledende fase kan behandles av det norske rettssystemet, er avgjørende for folks rettsoppfatning. Norge er ikke et digitalt lovtomt rom.

Vi ser også at norske mediehus går fra å ligge på rygg for tekgigantene til å rette et første koordinert spark tilbake. Bransjen kan bare gjenvinne cashflow ved å stå samlet. Både når det kommer til å ivareta egne rettigheter – slik som i dette søksmålet – men også når det kommer til å utvikle konkurrerende tjenester.

Tellef Raabe fra Fritt Ord skriver denne uken godt om åpne protokoller og identifisering i Aftenposten. Kunne ikke norske medier bygge en fellestjeneste med lenker til sitt innhold hvor ekte folk lager brukere og diskuterer sakene med venner og i offentligheten? Hvis media deretter trekker alt innholdet sitt fra Metas plattformer, vet jeg hvor jeg hadde prioritert min tid.

En norsk hånd på rattet?

Metas strategi om å overta den offentlige samtalen og samtidig nekte å uttale seg, har fungert. Norske ministere har virket startstruck bare man får lov til å møte ansatte i selskapene. Selv de som ikke har nødvendig myndighet. Dette burde være et minimumskrav for bedrifter som ivaretar så mye av landets kritiske kommunikasjon og debatt.

Metas framferd i Norge reguleres i stor grad av EUs e-handelsdirektiv fra år 2000. Som på sikt skal erstattes av Digital Services Act (DSA). Men digitaliseringsminister Torgeir Micaelsen må stille seg følgende spørsmål før DSA blir norsk lov: Bør tjenester som svekker helsa, minker mediemangfoldet, rekrutterer granatkastere og brukes til nasjonal destabilisering i så stor grad reguleres fra EU? Eller bør norske politikere og domstoler få en enda sterkere hånd på rattet?

Onsdagens midlertidige utsettelse av brukervilkår hos Meta vil ikke fjerne tekgigantenes halsgrep om norsk presse. Men en lillefinger er vridd vekk fra hovedpulsåren. Og den samme teknikken kan brukes på tommel, peke-, lange- og ringefinger. 

Så hvor går veien videre? Hver eneste gang Meta prøver seg, bør ryggmargsrefleksen være å rusle bort til Oslo tingrett. Myndighetene bør samtidig støtte bransjen i kampen om klikk. Stortinget må gjøre hva enn som kreves. Det handler om overlevelsen til en fri og uavhengig norsk presse.