_logo.svg.png){kind=logo}
Vedtakene gjenspeiler enighet om at det vil være allment fordelaktig for brukere og samfunnet å fortsette å utvikle IP-baserte nettverk og tjenester. IP-telefoni - definert som formidling av tale og faks over nettverk basert på Internett-protokollen - ses på som en stor mulighet til å realisere potensialet som ligger i konvergensen mellom informasjons- og kommunikasjonsteknologi. IP-teknologi gir spesielt muligheten til å integrere tale og data i samme nettverk, noe som innebærer synergi og kostnadsreduksjoner, samt nye tjenester.
ITU forventer at mobile trådløse systemer vil gå over til en IP-basert arkitektur for å formidle integrerte tjenester - tale, data og multimedia - samt tilgang til Internettet.
Mange utviklingsland har innvendinger mot IP-telefoni, fordi det reduserer inntektsgrunnlaget til nasjonale operatører, og fordi det krever kompetanse som landene ikke besitter i dag. Mot disse innvendingene argumenterte blant andre ledelsen i ITU at den allmenne kostnadsreduksjonen som IP-telefoni innebærer også vil komme utviklingslandene til gode.
Det ble argumentert kraftig mot oppfatningen om at IP-telefoni er rimeligere enn tradisjonell telefoni. Forumet vedtok derfor at spørsmålet skal utredes spesielt.
Annen uenighet gjaldt mangelen på tjenestegaranti for IP-telefoni. Nasjonale reguleringsinstanser var spesielt opptatt av dette, siden mange er pålagt ved lov å opprettholde et bestemt tjenestenivå. IP-telefoni må ordnes slik at nødssamtaler må formidles kostnadsfritt under enhver omstendighet, og det må også være mulig å spore opp ondsinnede oppringere, het det.
Vedtakene pålegger ellers ITU å ta for seg hvordan IP-telefoni skal reguleres, og legge fram modeller for blant annet fakturering.
