Bjørn Hauge, leder i Norske Annonsørers Forbund (ANFO) prøver å helle litt kaldt vann i blodet på dem som stadig går med høy internettfeber. I går bragte digi.no videre optimistiske prognoser fra medierådgivere, der enkelte mente at annonsemarkedet kommer til å fordobles fra 1998 til 1999 (se peker til sak i margen til høyre).
For heller ikke i 1999 kommer nettet til å ta av som annonsekanal, mener ANFO. Hauge støtter seg til en fersk undersøkelse utført av analyseinstituttet Feedback Research & Consulting, som viser at annonsørene ikke akter å sette av en større andel til Internett i 1999 enn de gjorde i 1998. Medlemmene representerer 70 prosent av alle annonsørene på det norske mediemarkedet.
I 1998 var den anslåtte andelen to prosent - som den også vil være i år, skal vi tro svarene fra norske annonsører.
Hvor mye to prosent vil utgjøre er svært usikkert, ifølge ANFO-lederen. Hauge tør ikke anslå noen eksakte tall blant annet fordi annonsørene ikke har blir spurt om dette i undersøkelsen, men kun prosentandeler og fordeling i de ulike mediekanalene. Dermed vil det være den totale mediebruken som avgjør hvor stor summen blir.
For å illustrere usikkerheten kan vi ta anslaget fra mediebyrået CIA Media Marketing for fjoråret:
De anslår at det totale mediemarkedet ble på drøyt åtte milliarder i 1998. Hvis vi forutsetter at ANFOs medlemmer, som inkluderer de største annonsørene i Norge, står for brorparten av annonseinvesteringene i Norge, ble det omsatt for rundt 160 millioner kroner på nettet i 1998 (to prosent av åtte milliarder kroner).
Det korrekte tallet ligger et sted mellom 70 og 75 millioner kroner, ifølge mediebyråene. Og annonsørene spådde selv, til tross for anslaget på to prosent, at de kun ville omsette for 60 millioner i 1998.
- Det vi har gjort, og som vi gjør hvert år, er at vi ved inngangen til 1998, foretar en undersøkelse om hvor våre medlemmer vil annonsere i løpet av året. Denne undersøkelsen er ikke en fasit, og det betyr ikke at den er representativ. Det kommer an på hvordan man definerer markedet, sier Hauge.
ANFOs medlemmer tror på et par prosent nedgang på bedriftenes markedsbudsjetter når det gjelder investering i mediereklame. ANFO har delt budsjettene på mediereklame, Direkte markedsføring (DM), trade promotion og sales promotion; av totalt 100 prosent vil mediereklame utgjøre rundt 54 prosent av markedsbudsjettene.
Det er TV som sluker den klart største andelen av potten med 40 prosent, merkevareannonsering i avis som en klart nummer to med 22 prosent. Radio vil nesten nå opp i en tosifret andel med ni prosent, mens det vil bli plassert betydelig færre helsides annonser i ukeblader, fagblader og tidsskrifter i 1999 kontra 1998, skal vi tro annonsørene.
- Det er beklagelig at Internett ikke øker, slik aktørene innen Internett har regnet med. Vi kan si vi håper det, men Norges største annonseaktører er ikke klare til å bruke penger, sier Hauge.
Han tror at Internett-satsinger som man ser den amerikanske annonsørgiganten Procter & Gamble gjør, kun gir signaler om hva som skjer i USA, ikke i Norge.
- Procter & Gamble gjør internettsatsingen i USA, men ikke i Europa. Dette selskapet sammen med Unilever er størst på TV-annonsering, og det er fortsatt der de i første rekke satser. Få forbrukere er aktive søkende på nettet, de som handler på nettet gjør det i jobbsammenheng, så dette er helt i startfasen i Norge, hevder Hauge.
