De fleste tjenester for distribusjon og deling av filer avhenger av at både avsender og mottaker er pålogget samtidig – P2P. Dette kan være en fordel, blant annet fordi man sparer omveien det er å sende store mengder data via en sentral server.
Bruk av en sentral server er derimot nødvendig hvis ikke avsender og mottaker er pålogget samtidig. Det er i tillegg en fordel når en fil skal sendes til flere mottakere. De vil da i mye større grad belaste serveren i stedet for avsenderens PC, selv om protokoller som BitTorrent i stor grad løser dette problemet hvis det er flere som laster ned omtrent samtidig.
Pando er en ny tjeneste for fildistribusjon som nå betatestes. Den er basert på klientprogramvare som finnes til Windows og Mac OS X, og tillater avsendere å sende virkelig store filer til andre, helt uavhengig av når mottakerne er pålogget. Under betaperioden er filstørrelsen begrenset oppad til 1 gigabyte, men det loves på nettstedet at ingen filer verken skal være for store eller for små til å kunne deles, så denne grensen vil nok fjernes etter hvert.
_logo.svg.png){kind=logo}
I Pando-klienten kan brukeren velge én eller flere filer eller mapper som skal sendes til andre som en «pakke». Brukeren er bare avhengig av å vite e-postadressen til mottakerne for å få dette til. Så snart filene er valgt ut med beskjed til mottakerne, og opplastingen av filene har startet, vil Pando sende en e-postmelding til mottakerne. Meldingen vil ha en spesiell fil som vedlegg, samt informasjon om hvordan filen åpnes. Filen ender på .pando, som assosieres med Pando-klienten.
Når den åpnes i Pando-klienten, vil brukeren kunne velge å laste ned pakken. Belastningen vil distribueres på flere proxyservere, på avsenderes maskin og på maskinene til andre som måtte ha lastet ned filen tidligere og som fortsatt er pålogget Pando.
Teknikken ser ut til å ha en del felles med BitTorrent. Filene som distribueres er krypterte og vil være tilgjengelige i 14 dager før de slettes fra proxyserverne.
Meldingen mottakerne får tilsendt, inneholder navnet og e-postadressen avsenderen har registrert seg under. Dette er selvfølgelig ingen god identifikasjonsmetode, siden begge deler enkelt kan forfalskes. For avsenderens del betyr dette derimot muligheten for å være relativt anonym.
Pando oppgir at selskapet vil slette filer som bryter med opphavsretten, men kun på forespørsel. Siden avsenderen i utgangspunktet selv velger ut hvem som skal motta .pando-filen, vil ikke distribusjon av ulovlig innhold kunne oppdages, med mindre en mottaker enten varsler om dette eller sender .pando-filen videre til noen andre som gjør dette.
For film- og musikkbransjene kan Pando dermed bli en hard nøtt å hanskes med.
