Antall tilbud om IKT-utdanning øker mest. Samtidig blir det færre faktiske studieplasser

Tallene fra årets hovedopptak viser at IKT-utdanningene er det studieområdet med størst økning i antall søkere og studieplasser siden i fjor.

I 2019 var ny rekord i antall tilbud til IKT-utdanninger, med 401 flere tilbud enn i 2018. Økningen på 9,3 prosent er den største blant alle fagområdene ved norske universiteter og høyskoler.

I tillegg har det vært en økning i kvinneandelen av de som søker seg til IKT-utdanningene, fra 26,8 prosent til 28,8 prosent siden i fjor.

– Vi står foran store utfordringer i fremtiden, både når det gjelder klima, miljø og helse. På alle disse områdene vil smart bruk av teknologi kunne spille en avgjørende rolle. Det er derfor veldig bra at mange søker seg til IKT-utdanninger. Jeg er også veldig glad for at kvinneandelen fortsetter å øke, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) i en pressemelding.

– Økningen i tilbudet til informasjonsteknologi og informatikkfag er svært positivt, sier president Lise Lyngsnes Randeberg i Tekna, i en pressemelding.

Forventer at nesten halvparten vil falle fra

Det er verdt å merke seg at den sterke økningen i antall tilbud ikke betyr at antall studieplasser har økt tilsvarende. (se tabell under).

Antall studieplasser innen IKT-fag har faktisk gått ned med -2,2 prosent (fra 2345 i fjor til 2394 i år).

Kunnskapsdepartementet forklarer at de gir overbooker og gir tilbud til flere studenter enn det er studieplasser basert på en erfaring med at mange trekker seg.

Søkere som får tilbud per studieplass er så mye som 1,8 for IKT-utdanningene, mot 1,6 i fjor. Til sammenligning var det 1,4 søkere som fikk tilbud per studieplass innenfor andre teknologiske fag.

Det indikerer en forventning om at nesten halvparten av de som har fått tilbud om plass på en IKT-utdanning vil trekke seg.

Nedgang i tilbud til andre teknologiske utdanninger

På andre teknologiske utdanninger er det samlet sett en nedgang på 4,4 prosent i antall studietilbud. Innen realfaglige studier er det også en nedgang i antall studietilbud på nær 7 prosent.

– Regjeringen har satt i gang en rekke tiltak for å løfte realfagene i barnehage og grunnskole gjennom realfagsstrategien «Tett på realfag». Disse tallene viser at vi fortsatt har en vei å gå når det gjelder satsingen på realfag og teknologi i høyere utdanning. Vi må vise at det ligger mange muligheter her for dem som vil være med på å skape et grønnere og mer bærekraftig samfunn. Skal vi løse klimakrisen må vi utdanne flere realister, teknologer og ingeniører i årene som kommer, sier Nybø.

Vanskeligere å komme inn

Flere av de populære IKT-studiene var vanskeligere enn i fjor å komme inn på.

Eksempelvis gikk poenggrensen for bachelor i informasjonsteknologi ved Oslomet opp til 55,2 fra 53,2 i fjor (fra 40,2 til 42,2 i førstegangskvoten). På sivilingeniørutdanningen i datateknologi på NTNU gikk poenggrensen opp fra 60 til 60,7, i ordinær kvote (fra 58 til 58,3 i førstegangskvoten).

Studiet «Digital infrastruktur og cybersikkerhet» ved NTNU var blant studiene som totalt sett hadde flest søknader på førstevalg per studieplass (10,4).

Fremtidsrettet kompetanse

Leder for Nito Studentene, Ole Marius Svendsen, sier det er positivt og nødvendig at det utdannes flere innen IKT-fag.

– Vi har flere eksempler i det siste, blant annet hackerangrepet på Hydro og at insulinpumper som hackes, som viser at vi er sårbare når det kommer til IKT-sikkerhet. Derfor er det veldig viktig at Norge satser på å utdannende flere IKT-ingeniører med framtidsrettet kompetanse, sier han.

– Fremtiden blir mer autonom og kunstig intelligens både er og kommer til å bli en «game changer» for arbeidslivet. At så mange ønsker å utdanne seg innen IKT-fag ser vi derfor på som meget positivt. Det er disse ingeniørene som skal lede oss i fremtiden, sier Svendsen, og legger til at den økende kvinneandelen er positivt.

– Skal Norge klare å omstille seg, trenger vi de klokeste hodene fra begge kjønn, sier han.

Nito: – For lite praksis

Nito Studentene mener årets tall viser en positiv utvikling, men at mye fortsatt må gjøres. De mener utdanningsinstitusjonene har en vei å gå for å kunne hevde seg internasjonalt.

– Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Rebekka Borsch, mener at det er universitetene og høgskolene som har ansvaret for å legge til rette for god kvalitet på ingeniørutdanningene. Det er vi uenige i, sier Svendsen.

Han mener at utdanningene er underfinansierte og at dette går på bekostning av handlingsrommet til å satse.

Nitos studentundersøkelse viser at kun 1 av 5 har mulighet til å få praksis i løpet av studietiden.

– Det mener vi går ut over kvaliteten på studiene, fordi signalene fra arbeidslivet viser at behovet for gode kommunikasjon- og samarbeidsevner er viktig. Når det gjelder studenter med bachelorgrad, teller relevant praksis mer enn gode karakterer ved nyansettelser.

– Men praksis koster penger, og er vanskelig å få det til når ingeniør- og teknologirelaterte studier er underfinansierte. Vi ønsker at kvaliteten på våre utdanninger skal bli bedre, slik at enda flere søker seg til disse studiene, sier han.

– Gjennom bedre finansiering kan studiestedene gjøre seg mer attraktive. Som blant annet gjennom et godt rykte om god oppfølging av studenter, gode fasiliteter og muligheter for praksis under studietiden, mener Svendsen.

Flere tilbud også totalt

Kunnskapsdepartementet gjør oppmerksom på at IKT-utdanningene er skilt ut fra teknologiske studier som et eget område i statistikken. En god del studier kategorisert som teknologiske studier inneholder i stor grad IKT-rettede fag. Enkelte andre IKT-fag inngår også i utdanningsområde realfag og mediefag.

Aldri før har så mange kvalifiserte søkere fått tilbud om studieplass som under årets hovedopptak. Totalt har 99 319 søkere fått tilbud om en studieplass, det er over 1000 flere enn i fjor, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

Av litt over 137 000 søkere er over 121 000 kvalifiserte for opptak til minst ett studium, viser tallene fra Samordna opptak (SO). Totalt har åtte av ti av disse søkerne fått tilbud om studieplass, og over halvparten har kommet inn på sitt førstevalg.