Åpne kort med Open Source

Åpen kildekode er ikke nødvendigvis det samme som gratis programvare. Likevel er det det store fordeler med å spille med åpne kort.

I forrige uke hadde jeg en del diskusjoner om åpen kildekode i kaffepausene. Det er et interessant tema, men det er mange misforståelser. Den jeg oftest møter er at åpen kildekode er gratis.

Det jeg liker best med åpen kildekode er at det er vanskelig å skjule snusk, feil og lurvete kode. Åpen kildekode gir gode muligheter for kvalitetskontroll, det gir sannsynligvis lavere kostnader når flere datasystemer skal integreres, det åpner for alternative løsninger for vedlikehold, og det er kjekt dersom det skulle oppstå en tvist om plagiering av kode eller utnytting av patenter.

Selv gratis kode kan koste

Et godt eksempel er DVD-spillere for Linux. Nei, det er ikke DeCSS jeg tenker på, men programvare for å spille av formatet MPEG-2. Det er ikke den åpne kildekoden som er problemet, men den lille misforståelsen at slik kode er lisensfri.

Den visuelle delen og systemdelen av MPEG-2 utnytter 525 patenter som regnes som essensielle for standarden. Egentlig dreier det seg om 111 oppfinnelser, men siden hver av disse som regel er patentert i flere land blir antall patenter høyere enn antall oppfinnelser. Åtte er patentert i Norge. I tillegg kommer patentene som er knyttet til lyddelen av MPEG-2.

Dermed er nok et lisensfritt program for å spille av MPEG-2 en myte, det er så godt som umulig å skrive et slikt program uten å gjøre inngrep i flere patenter. Det er selvsagt ikke til hinder for at det distribueres som åpen kildekode, men å distribuere det under lisensregimet GPL er derimot et problem.

Nå er det ikke noen nyhet at Richard Stallmann er meget kritisk til programvarepatenter, men det er en annen og omfattende diskusjon som jeg ikke vil ta opp i denne kommentaren.

Det man ikke vet...

Faren for at man gjør inngrep i andres patentrettigheter er for enkelte programvareprodusenter en god grunn til ikke å distribuere programvare som åpen kildekode. Det er selvsagt ingen garanti for at man ikke blir saksøkt for patentinngrep. Saken Bellboy har reist mot FilmWeb er et godt eksempel.

Man kan selvsagt lure på om ikke saksomkostningene hadde blitt mye mindre dersom FilmWeb hadde brukt åpen kildekode.

Etter hvert som flere og flere bruker åpen kildekode blir det spennende å se om de som eier patentrettigheter vil sette større fokus på å avdekke patentinngrep i åpen kildekode. Det er vanskelig å kreve inn lisensbetaling fra et stort antall små aktører, men når store virksomheter distribuerer eller utnytter åpen kildekode kan det hende at situasjonen endrer seg.

Det er antagelig et paradoks at utviklere av åpen kildekode søker om patenter selv, men det er visstnok i håp om å kunne forsvare seg mot lisenskrav fra andre. Det understreker selvsagt at patenter og lisenser er helt reelle problemstillinger også for åpen kildekode.

Reverse engineering

Et annet forhold som kan gi problemer i forhold til utvikling av programvare er at enkelte til tider støtter seg litt for tungt på omvendt utvikling (reverse engineering). Dessverre er det en del misforståelser omkring omvendt utvikling av datamaskinprogrammer.

Det noen glemmer er at retten til å gjøre omvendt utvikling forutsetter at dokumentasjon som gjør det mulig å oppnå funksjonelt samvirke mellom et program andre har utviklet og programmer man utvikler selv ikke er lett tilgjengelig.

Dersom den nødvendige dokumentasjonen er tilgjengelig kan det hende at et av vilkårene for å gjøre omvendt utvikling mangler.

En annen ting som det også ser ut til at enkelte misforstår er hvilke rettigheter man har i forhold til kildekoden som oppstår ved omvendt utvikling. Dersom man oversetter assemblerkode til f.eks. C betyr ikke dette at man nødvendigvis har full opphavsrett til koden og kan distribuere denne videre under GPL.

Retten til å gjøre omvendt utvikling er ikke noen rett til å gjøre plagiat.

Åpen kildekode er en god ting

Det fine med åpen kildekode er at det gir svært gode muligheter til å avdekke problem som plagiat og inngrep i patentrettigheter på et tidlig tidspunkt. Det er selvsagt en mager trøst for dem som oppdager at det man trodde var forretningshemmeligheter er fritt tilgjengelig på Internettet.

Likevel, i det lange løp lønner det seg å spille med åpne kort.

Til toppen