Bexar County i utkanten av San Antonio i delstaten Texas har vedtatt å innrede et helelektronisk folkebibliotek.
Ifølge npr.org (nettstedet til National Public Radio) er ikke ideen enestående. I 2002 startet et folkebibliotek i Tucson i delstaten Arizona et tilsvarende eksperiment. Etter noen år med bare e-bøker ble brukerpresset for sterkt, og i dag tilbys også en fullverdig samling vanlige bøker.
Myndighetene i Bexar kan ha vært inspirert av den elektroniske avdelingen til biblioteket til University of San Antonio.
Ifølge MySanAntiono.com utgjør BiblioTech en investering på 1,5 millioner dollar. Når e-biblioteket åpner i sommer vil den ha en samling på 10 000 titler. En mer detaljert oversikt fra ABC News går ut på at BiblioTech vil få et areal på 460 kvadratmeter. Det vil være en lesesal og et aktivitetsområde for barn.
Besøkende vil disponere 50 lesebrett for barn, 50 lesebrett for voksne, 50 stasjonære pc-er og 25 bærbare. I tillegg vil det vare 100 lesebrett til utlån. Det vil også være anledning til å ha med egne lesebrett og kopiere utlånsbøker dit.
E-biblioteket håper å utvide samlingen etter hvert, ikke bare med flere e-bøker, men også med annet digitalt innhold.
Bexar har et stort innslag av spansktalende, samt familier med begrenset adgang til bredbånd og data. Det er i dag ikke noe folkebibliotek i fylket. Uttalelser til pressen tyder på at lokale myndigheter tror e-biblioteket vil være et kostnadseffektivt tilbud. Det dreier seg altså ikke først og fremst om å være moderne, men å lage et rimeligere alternativ til et tradisjonelt folkebibliotek. Initiativet skal ha kommet overraskende på ledelsen i folkebiblioteket i San Antonio.
Npr.org (se lenke ovenfor) har bedt Sarah Houghton, leder for folkebiblioteket i San Rafael i delstaten California, om kommentarer. Hun sier det første forsøket med e-bibliotek, altså det i Tucson i 2002, kom for tidlig. Hun mener fordelen med e-bibliotek er først og fremst at et større areal kan disponeres til lesesal, aktivitetsrom og andre formål. Ellers har hun tre innvendinger. Hun tror folk ofte ikke er beredt til å lese bøker på brett eller pc. Hun frykter at påkrevet veiledning til ikke-IT-kyndige vil undergrave økonomien.
Houghtons viktigste innvending er at 99 prosent av aktuelle bestselgere og populære medier ikke er tilgjengelig for folkebiblioteker i digital form.
En gjennomgang gjort av Wall Street Journal bekrefter at svært få amerikanske e-bøker er klarert for utlån fra folkebibliotek.
Et annet hinder er prisen. Tendensen er at folkebibliotek må betale mange ganger mer for å kjøpe inn e-bøker til utlån, enn for de tilsvarende titlene i papir. For ett bind av bestselgeren Fifty Shades of Grey i digitalt format krever forlaget at folkebibliotek betaler 47,85 dollar. Papirutgaven koster biblioteket 9,57 dollar. Publikum får derimot papirutgaven til 9,00 dollar og e-utgaven til 9,99 dollar. Stikkprøver tyder på at en e-bok koster biblioteket 4 til 6 ganger så mye som den samme tittelen på papir.
Fra norsk forlagshold får digi.no opplyst at vilkårene for bibliotekers innkjøp av e-bøker ikke er avklart. Det argumenteres for to ulike alternativ. Det ene er at biblioteket bare kan tilby utlån av e-bøker som de allerede har kjøpt inn. Det andre er at biblioteket kan tilby utlån av enhver tilgjengelig e-bok, mot at de betaler lisens for hvert eksemplar som lånes ut. For titler under opphavsrettsvern, motsetter både forleggere og forfattere seg enhver tanke om at et bibliotek skal låne ut e-bøker i et ubegrenset antall eksemplarer.
