– Åpner for masseovervåking: Hele data-Norge frykter den nye politiloven

Nesten alle høringsinstansene fra databransjen har sterke innvendinger mot forslaget til ny politilov. De frykter masseovervåking av norske borgere, svekket ytringsfrihet og dårligere rettssikkerhet. Blant annet.

– Åpner for masseovervåking: Hele data-Norge frykter den nye politiloven
Høringsuttalelsene fra den norske databransjen er svært kritiske til konsekvensene av overvåkingen forslaget til ny politilov åpner for. Foto: Cornelius Poppe/NTB

Høringsinstansene med tilknytning til databransjen i Norge legger ikke fingrene imellom når de skal karakterisere konsekvensene de mener forslaget til ny politilov vil få: Masseovervåking av norske borgere, forhåndsetterforskning, svekket ytringsfrihet, dårligere rettssikkerhet - og at Norge blir en politistat, er noe av det de frykter. 

Det er altså ikke bare Datatilsynet som er kritiske til loven, som blant annet åpner for at PST kan lagre, systematisere og analysere store mengder åpent tilgjengelig informasjon til etterretningsformål. 

Lovforslaget innebærer at alt fra likes til kommentarer på sosiale medier kan lagres i 15 år, og at det kan brukes kunstig intelligens til automatisk innsamling og analyse av store mengder data.

Les også

Dataforeningen: Svært inngripende

Bransjeforeningen og IT-nettverket Den norske Dataforening kaller i sin høringsuttalelse de foreslåtte hjemlene for innsamling, lagring og utforskning av store mengder informasjon om enkeltpersoner svært inngripende.

Foreningen skriver at forslaget åpner for en generell og udifferensiert innhenting av åpen informasjon, og i praksis innebærer en masseovervåkning av borgernes ytringer i det offentlige rom. Å bruke kunstig intelligens til en automatisert vurdering av befolkningens offentlige aktivitet, mener Den norske Dataforening kan sammenlignes med en «forhåndsetterforskning av alle».

Den norske Dataforening påpeker at verktøyene som skal brukes, ikke beskrives særlig godt, og sier at den teknologiske utviklingen og utviklingen i bruk av maskinlæring og kunstig intelligens dermed vil gi stadig mer inngripende muligheter for analyse og utpeking av mistenkelige holdninger og adferd hos enkeltindivider og grupper. Foreningen mener også at analyseverktøyene vil skape ny informasjon om enkeltpersoner, uten at de selv er informert om dette, og savner en utredning av disse problemstillingene i høringsnotatet til lovforslaget.

Elektronisk Forpost Norge: Evig lagring

Den digitale menneskerettighetsforeningen Elektronisk Forpost Norge (EFN) mistenker sterkt at forslaget om at data skal kunne lagres i opptil 15 år i praksis vil være starten på en evig lagring av aktivitet fra sosiale medier til bruk av politiet.

De er sterkt kritiske til at  de innsamlede dataene ikke bare skal kunne brukes til å etterforske forbrytelser som har skjedd, men også til å opprette en såkalt «forebyggende sak» der det skal etterforskes om noen forbereder alvorlige straffbare handlinger. EFN mener det åpner for undersøkelser basert på svake antagelser om at de man undersøker - kanskje - kan tenkes å finne på noe skummelt i fremtiden.

EFN understreker det massivet omfanget av datainnsamling det legges opp til når man oppretter et register som kan inneholde minst halvannet tiår med ytringer fra alle landets borgere - ikke bare ord som er sagt og skrevet, men all aktivitet inkl. likes, mønstre, objekter i portrettbilder, bevegelser i film osv som det så kan brukes maskinlæring og AI på.

EFN er svært usikre på om EOS-utvalget (Stortingets kontrollorgan for etterretnings- overvåkings- og sikkerhetstjeneste) vil være i stand til å kontrollere at masseovervåkingen loven åpner for, ikke misbrukes. De mener at lovforslaget ikke forbereder Stortinget på de utgiftene som er nødvendige for å ha tilstrekkelig kontroll med dette.

EOS-utvalget påpeker også i sin egen høringsuttalelse at utvalgets eksterne kontroll ikke erstatter den forvaltningsmessige kontrollen med PST.

– Utvalget er ikke ment som en garantist for at feil ikke skjer eller ikke kan skje i EOS-tjenestene. Vår kontroll er stikkprøvebasert og legger ikke opp til en fullstendig gjennomgang av all overvåkingsvirksomhet i PST, skriver de.

Les også

IKT Norge: Skader digitaliseringen

IKT-Norge mener en kraftig overvåkning av internett fra myndigheter vil kunne gi en nedkjølingseffekt for tilliten til og bruken av digitale tjenester. En slik nedkjølingseffekt vil kunne være negativt for digitaliseringen av Norge og bruk av digitale plattformer, og skadelig både for norsk debatt og norsk næringsliv.

Bransjeforeningen mener det i høringsdokumentet ikke foretas noe vurdering av hvilken nedkjølingseffekt overvåkingen kan få.

IKT-Norge er også kritisk til bruken av kunstig intelligens og automatiserte analyseverktøy til å etterforske enkeltpersoner, og krever en sterkere begrunnelse for nødvendigheten av tiltakene i lovforslaget.

IKT-Norge peker imidlertid som en av svært få, også på en mulig positiv effekt av lovforslaget. Nemlig at overvåkingen kan dempe hets og ytterliggående meningsytringer på internett. Det kan være positivt for svake grupper som i dag har en mindre reell ytringsfrihet nettopp på grunn av frykt for hets, skriver de.

Nito: Kan bli en politistat

Ingeniør- og teknolog-fagoreningen Nito er bekymret for senere gjenbruk av innsamlede data til andre formål enn det som er tenkt, og frykter at en så massiv innsamling av informasjon vil kunne trigge mange ønsker om sekundærbruk som ikke er forenlig med det opprinnelige formålet. 

– Når kostnadene ved å avdekke kriminalitet blir så lave at de fleste lovbrudd kan straffeforfølges hele tiden, kan rettsstaten gradvis forvandles til en politistat. Rettsstatens prinsipp om konkret mistanke som leder til påfølgende etterforskning, byttes ut med politistatens totale og kontinuerlige overvåkning, skriver Nito.

De nevner blant annet muligheten for å bruke innsamlede data til å iverksette såkalt sosial scoring, som man ser i Kina - med poenggiving og fordeler basert blant annet på oppførsel i sosiale medier.

Nito frykter ikke at dagens myndigheter vil gjøre dette, men mener at man kan ikke ta for gitt at Norge i all framtid vil ha et demokratisk styresett, for eksempel hvis landet blir okkupert av en fremmed makt.

– Da vil aktivitet på et nettforum kunne bli brukt mot en person selv om vedkommende ellers holder sine meninger for seg selv og følger norsk lov. Dette kan undergrave hele virkemåten til rettsstaten, skriver Nito.

Fagforeningen påpeker også at de store lagrene av innsamlet informasjon kan bli en honningkrukke som lokker til seg hackere som er ute etter å skaffe seg sensitiv informasjon om norske borgere.

Dersom regjeringen går videre med lovforslaget, mener Nito at en del av en løsning kan være å anonymisere innsamlede data før de lagres i PSTs systemer.

Les også

Tekna: Får PST utgi seg for andre?

Tekna, den andre store organisasjonen for ingeniører og teknologer, påpeker at paragrafen i dagens etterretningslov som som påpeker at informasjon ikke regnes som åpent tilgjengelig dersom tilgangen for eksempel krever «aktiv fordekt opptreden», ikke er tatt med i forslaget til ny Politilov, og spør om det innebærer at PST skal få adgang til å registrere seg med noen annens identitet?

– I så fall går forslaget mye lenger enn etterretningstjenesten har adgang til, påpeker Tekna.

Foreningen mener også at data ikke skal kunne lagres så lenge som i 15 år. De mener det kan oppfattes som en langvarig overvåking, og savner en nærmere begrunnelse for denne tidsgrensen.

De skriver at når dataene er lagret så lenge, så vil dataene kunne anses som tatt ut av sin opprinnelige kontekst, eller være lite representative for personen det gjelder.

– Det kan for eksempel være dårlig formulerte kommentarer på en nettside som man selv har slettet eller redigert etter kort tid, skriver Tekna, og mener at en slik langvarig lagring ikke harmonerer godt med til å bli glemt og behandlingsansvarliges plikt til å sørge for at informasjonen er korrekt og oppdatert.

Nkom har stort sett holdt seg til tekniske kommentarer, men spør om det bør stilles krav til loggføring hos PST knyttet til innhenting av informasjon.

Alle høringsuttalelsene til den nye Politiloven finner du samlet her.

Les også

;