I august i år gjennomførte KDL sin tredje undersøkelse av hvordan norske bedrifter forholder seg til mulige dataproblemer knyttet til årtusenskiftet. Det forrige ble kjørt i september i fjor og i mars i år. Et landsrepresentativt utvalg av 400 private bedrifter har besvart spørsmålene, ved sin daglig leder.
- I mars svarte 68 prosent at de forbinder år 2000-problemet med dataproblemer. I august er andelen 86 prosent. Dette tyder på mye større kjennskap til problemet. 51 prosent mot 24 prosent er dessuten klar over at problemene oppstår i både data/programvare og elektronikk.
Et første skritt mot å gjøre noe med problemet, er å vurdere om firmaet er utsatt.
- Et flertall bedrifter har ennå ikke vurdert risiki i forbindelse med år 2000-problemet, selv om det er en tilbakegang fra mars fra 65 prosent til 58 prosent. Ja-prosenten på dette spørsmålet har økt betydelig, fra 10 prosent til 22 prosent. Men det er fortsatt svært lavt. I forhold til andelen som er klar over problemet, synes jeg det er skremmende at så få har vurdert hva de risikerer.
Den siste undersøkelsen gjør det mulig å skille bedriftene på størrelse. Blant store bedrifter er andelen som har vurdert risikoen oppe i 46 prosent. For de små - de med færre enn 15 ansatte - er andelen 16 prosent.
- Storbedriftene kan sies å være godt i gang. Det har skjedd mye blant dem det siste halve året, men andelen som gjør noe er fortsatt for lavt. Når det gjelder småbedriftene er andelen alt for lav.
Et annet spørsmål i undersøkelsen gjelder om man har budsjettert med år 2000-utgifter i 1998. I mars var svarene 52 prosent nei, 27 prosent ja og 21 prosent vet ikke. I august var de 44 prosent nei, 36 prosent ja og 20 prosent vet ikke.
- Andelen som budsjetterer med tanke på å gjøre noe er veldig lavt. År 2000-tiltak koster, understreker Hoff.
Andelen som ser på år 2000-problemet som et "sentralt tiltak for din bedrift i 1998" har steget fra 27 prosent til 31 prosent fra mars til august. Blant storbedriftene har andelen falt, fra 42 prosent til 34 prosent.
- Dette er overraskende, og jeg finner ingen god forklaring. Kanskje mange føler at de har gjort en jobb, og at andre tiltak nå står som mer "sentrale".
Manglende vurderinger av risiko henger sammen med en forhåndsoppfatning av at bedriften faktisk er lite sårbar. Andelen som betrakter seg som lite eller middels sårbar har økt fra 69 prosent til 79 prosent.
_logo.svg.png){kind=logo}
- Det er nok en riktig vurdering. Et lite antall norske har grunn til å betrakte seg som svært sårbare. Heldigvis har andelen som ser på seg selv som usårlige falt fra 25 prosent til 17 prosent. Dette er nok et tegn på at folk er mer bevisst hva problemet går ut på.
Hvis ett ledd i en næringskjede slås ut av år 2000-problemet, kan dette raskt virke inn på andre bedrifter. I mars hadde bare 8 prosent undersøkt hvordan det sto til hos leverandørene med hensyn til år 2000-problemet. I august er andelen 24 prosent.
- Dette er fortsatt utilstrekkelig. Man glemmer kjeden. Det kan bli fatalt.
Dette er KDLs siste år 2000-undersøkelse.
- Fra november vil Aksjon 2000, som KDL er en del av, arbeide med hyppige og bredere anlagte undersøkelser enn dem vi har gjort. Da vil vi kunne få nærmere oversikt om hvordan det ligger an i ulike bransjer, og også hos det offentlige. Det er blitt klart at store deler av det offentlige ikke vil rekke å bli ferdig med sine år 2000-tiltak, og Stortinget har engasjert. Det er bra, selv om det kommer noe sent, blant annet i forhold til våre advarsler.
Fra et internasjonalt synspunkt skiller ikke år 2000-situasjonen i Norge seg spesielt ut.
- Vi er dårligere enn Sverige, Danmark og England, men vi ligger bedre an enn Frankrike, Tyskland, Italia og Spania, avslutter Hoff.
Undersøkelsen blir nærmere gjennomgått på et arrangement fredag på messen Kontor- og data i Oslo. År 2000-problemet er også et viktig budskap hos flere leverandører av administrative systemer på messen.
